«Å se mennesket på en ny måte...»

GILLUND
formulerte, motstridende og lite presise, og forholdet mellom mål og resultater
kan være uklare. En fullgod måling av resultater kan vanskeliggjøres dersom
det oppstår bieffekter som ikke er beskrevet i målene. Disse vil da falle
uten om de operasjonaliserte målene. For å unngå sistnevnte problem er
mål oppfyllelsesmodellen utviklet til også å inkludere bieffektmodellen, der
ønskede eller uønskede bieffekter kan dokumenteres.
For å kunne vurdere sammenhengen mellom forventninger nedfelt i mål og
de resultater som er oppnådd, kreves det at målene konkretiseres gjennom
opera sjona lisering. Gjennom systematisk operasjonalisering av mål defineres
de kvaliteter en ønsker å oppnå etter endt virksomhet. Operasjonaliseringen
kan gjøres på flere måter. Krogstrup (2006:78) beskriver tre muligheter for
kriterier for operasjonalisering. En mulighet er at evaluator selv bestemmer
kriteriene. Videre kan kriteriene hentes ut fra anerkjent teori. Til slutt nevnes
mulig heten for å involvere andre personer i operasjonaliseringsprosessen.
I studieplanen for utdanningen som evalueres er det formulerte hovedmål og
del mål. Disse ble operasjonalisert ut fra sentrale begreper som er beskrevet
i Statens helsetilsyn sitt dokument «Kompetansebehov i psykisk helsevern»
(2001). Gjennom denne operasjonaliseringen sikres et systematisk arbeid
som ivaretar en felles forståelse av målenes innhold.
De operasjonaliserte målene danner videre grunnlag for å sammenligne de
empi riske funn i undersøkelsen med forventet resultat etter gjennomført
inn sats. Utdanningsprogrammet utgjør den innsats som er iverksatt for å nå
målene. Programmet er detaljert beskrevet i rapporten.
Forberedelse og gjennomføring av datasamling
Bruk av spørreskjema
Spørreskjema ble valgt som form for datainnsaling. Innholdet i de ulike spørsmålene
ble utviklet etter inspirasjon fra gjennomført undersøkelse for videreutdanning
i psykisk helsearbeid i Norge (Hummelvoll, Røsset 1998). Spørsmålene
er justerte i forhold til at utdanningen ble gjennomført i en frem med
kultur, med andre tradisjoner innen utdanning enn i Norge. Spørre skjemaet
innholdt både kvantitative og kvalitative spørsmål, til sammen 25 spørs mål
26