«Å se mennesket på en ny måte...»

GILLUND
som en ønsker å beskrive og forstå. Validitetsspørmålet må reflekteres inn
i alle de valg som gjøres ved gjennomføring av en studie. En utfordring
ved gjennomføring av denne studien var at spørreskjemaet ble utarbeidet
før valg av evalueringsmetode var avklart. Det medfører at spørsmålene
i spørreskjemaet ikke spesifikt er knyttet opp mot mål formuleringene i
studie planen, men mer indirekte får fram grad av mål oppnåelse. I analysearbeidet
vil derfor flere og ulike spørsmål bli knyttet opp mot en og samme
målformulering. Evaluator har ut fra sin forståelse vur dert hvilke spørsmål
som er relevante i forhold til de forskjellige målene. Dette arbeidet er kvalitets
sikret av at en person til har gjort den samme kategori seringen.
Svarenes gyldighet i forhold til studentgruppen er overbevisende ut fra en
svar reaksjon på 100 %. Slik sett må resultatene anses som representative for
stud ent gruppen som gjennomførte studiet. Gruppen bestod av 10 kvinner og
4 menn. Da det ikke avtegnet seg tydelige kjønnsforskjeller i innsamlet data,
valgte forsker i sin tolkning å behandle svarene fra studentgruppen sam let.
Ettersom det ikke har vært gjennomført lignende utdanninger i Litauen tidlig
ere, er det ikke aktuelt å vurdere om resultatene også vil være rep re sentative
ut over de som gjennomførte denne utdanningen.
Denne evalueringsstudien er summativ ved at den søker å dokumentere lærings
utbytte etter gjennomført utdanning, både ved å måle og å beskrive resultater.
Måloppfyllelsesmodellen ligger til grunn for analytisk bearbeiding av
data. I følge Krogsrup (2006) fanger måloppfyllelsesmodellen i liten grad opp
de kompliserte prosesser som må finne sted for at mål kan sies å være nådd.
Dette kan være en svakhet i denne studien da viktige sider av undersøkelsen
setter søkelys på hva som fremmet kompetansehevingsprosessen. Betingelser
for å anvende denne måloppfyllelsesmodellen er at målsettingene er operasjonelle,
noe som krever at målformuleringene er relativt klare og presise.
Målene for studiet som ligger til grunn for denne evalueringen var relativt
åpne, prosessorienterte og delvis overlappende, noe som er utfordrende i forhold
til å operasjonalisere på en fullgod måte. Krogsrup (2006) diskuterer
feil kilder ved operasjonalisering av uklare, bredt formulerte mål, og påpeker
at forsker har flere muligheter med hensyn til å gjennomføre en holdbar operasjona
li sering. En mulighet er å definere operasjonaliseringen med utgangspunkt
i teori. Denne muligheten er benyttet i denne studien ved å bygge
opera sjonaliseringen på den teoretiske forståelse av kompetansebegrepet
30