HIGH END 2010 - Fidelity

hvor forskjellen oppsto. Til formålet
genererte jeg sinus-kurver ved 1kHz og
lagret samme signal i to kanaler for å
kunne måle effekten nogenlunde nøyaktig.
Forskjellen er liten – 0.2dB eller
mindre hvis jeg klarte å lese av riktig
– og den samme enten jeg brukte kalibrert
eller variabelt utgangsnivå. Det
spilte heller ingen rolle hvor høyt sinus
var modulert – jeg brukte -5 dBFS, -20
dBFS og -40 dBFS. Videre klarte jeg
ikke å se om posisjonen til volumkontrollen
til DAC1 betydde noe – det vil si
at et anbefalt kl. 11 nivå eller et annet
nivå øyensynlig ikke hadde noe å si. Jeg
lot være å korrigere for denne forskjellen
mens jeg brukte DAC1.
DIREKTE SAMMENLIGNINGER
For å sammenligne direkte koblet
jeg både DAC1 og etter tur min egen
DAC, samt et par andre DACer til S/
PDIF utgangene på henholdsvis en
dCS Puccini U-Clock og en Scarlatti UP
koblet til PC. U-Clock og Scarlatti UP
sender samme signal over begge/alle utgangene.
Med DACene justert innenfor
0,1dB i nivå ved hjelp av Mark Levinson
380s ”input offset” funksjon var jeg
dermed sikret synkron operasjon både
i tid og nivå. For de som ikke har gjort
en sammenligning av to komponenter
koblet til samme kilde og nivåregulert
innenfor 0,1dB vil jeg sterkt anbefale
en slik eksersis. Det er meget instruktivt
og vil raskt fortelle den enkelte at
det kanskje ikke er så store forskjeller
komponenter i mellom som man ofte
ynder å uttrykke med fynd og klem.
DAC1 PRE HDR
Etter hvert fikk jeg koblet DAC1 direkte
inn i effektforsterkere og med vippebryteren
satt i nedre posisjon var jeg
klar. Volumkontrollen og den medfølgende
fjernkontrollen fungerte meget
bra sammen og presisjonen var upåklagelig
– og DAC1 er så å si helt støyfri
noe som er befriende i lave partier.
Patricia Barbers Nightclub (Premonition
Records 66917 90763 2 4) ble det
første albumet jeg satte på og det lød
litt annerledes sammenlignet med det
jeg var blitt vant til med DAC1 koblet
til ML380s. Stemmer ble litt mindre
oppløst og lyden var noe mindre
engasjerende enn tidligere. Et merkelig
fenomen var at DAC1 med bruk av
forforsterkeren hørtes litt stressende
ut – i hvertfall i denne musikken.
Det er klangfargene som endres – for
eksempel lyder cymbaler og piano mer
dempet, kanskje mindre oppløst og jeg
kan heller ikke underslå det faktum at
stemmen til Barber også led litt – den
ble dempet. Generelt er inntrykket på
dette albumet at den innebygde forforsterkeren
komprimerer lyden. Jeg koblet
så de ubalanserte utgangene på en
Bryston BDA-1 til de analoge inngangene
på DAC1. Dette ga et meget godt
resultat – den litt pågående og potente
karakteristikken til Bryston BDA-1 ble
ikke overraskende dempet litt slik at
lyden ble oppfattet som naturligere enn
med Bryston rett i ML380s.
”In folk style” (2L68SABD – Flac
24/96) er et relativt nytt album fra 2L.
TrondheimSolistene sammen med
Øyvind Gimse, Geir Inge Lotsberg,
Emilia Amper og Gjermund Larsen spiller
musikk av Grieg, og av nettopp de
nevnte Amper og Larsen. Min utgave
er 24/96 Flac og du verden – dette er
bra musikk. Musikken fungerte perfekt
med DAC1 – nå via dens USB-inngang
og kobling til PC/Mac. Griegs musikk
var interessant nok, men det var de to
– og enda mer folkemusikkinspirerte –
stykkene Abrégé og Diplom som virkelig
satt bra på dette albumet. DAC1 var
helt på høyden med god og naturlig
klang, og ikke minst med absolutt godkjent
dynamikk, perspektiv og rominformasjon.
Dermed tommelen opp for
DAC1 på denne innspillingen.
DAC1 har vært et svært hyggelig
bekjentskap og jeg er blitt mektig
imponert over den lille tassen av en
DAC og forforsterker. Jeg likte den best
da jeg spilte mindre voluminøs musikk
fremført av mindre ensembler, men
den gjorde absolutt jobben med store
orkesterverk også. Klangen er kanskje
litt tilbakelent og kanskje er det litt
mindre rom enn jeg er vant til, men jeg
er som sagt meget godt fornøyd med
den
DAC1 USB
Rosensfole (ECM 1402 839 293-2) med
Jan Garbarek og Agnes Buen Garnås er
et av de bedre 16/44,1 opptakene jeg
har og passet således godt da jeg skulle
sammenligne DAC1s USB inngang med
S/PDIF inngangen tatt fra Weiss Int202
– begge koblet til en Mac Book Pro med
OSX 10.6.2 og iTunes 9.1.1. Enten jeg
spilte rett inn via USB eller via S/PDIF
koblet til Int202 var lyden helstøpt og
med nerven den skal ha. Det kan være
at mellomtoneregistret er gjengitt ørlite
tilbakelent, men dette var marginalt.
Stemmen til Garnås var det for eksempel
ikke noe å utsette på.
Patricia Barbers ble neste artist ut.
Nightclub er et av mine favorittalbum
(Premonition Records 66917 90763
2 4) og DAC1 ga den liv. Det slo meg
også hvor mye bedre dette albumet
lød med DAC1 koblet til forforsterker
sammenlignet med kobling rett i effektforsterkere.
Den tonale balansen er fin,
klang og nyanser er bra, og kontraster,
presisjon og dynamikk er som de skal
være. Jeg synes noen ganger at DAC1
kan lyde litt tynt, men ikke så i denne
musikken og dette albumet.
Det nyeste albumet til Engegårdkvartetten
(2L71SACD – Flac 24/96)
fungerte også godt – det inneholder
musikk av Beethoven, Nordheim og
Bartók. Særlig synes jeg Nordheims
”String Quartet 1956” fungerte bra.
DAC1 presterer også bra – via USB og
S/PDIF og musikken er både henrivende
og engasjerende.
oPPSUMMERING
Det er interessant å se at Benchmark
satser på en adaptiv USB-kobling når
teorien dikterer at en asynkron USBkobling
er bedre. Det er imidlertid flere
haker ved et slikt argument og det hele
koker ned til hva som er godt nok for å
redusere tidsfeilene til et nivå hvor de
ikke lenger påvirker lyden hørbart. Jeg
kan berolige tvilerne – denne USB-koblingen
er god nok. I mitt system er det
ikke mulig å tilskrive USB-koblingen
noen hørbare feil, ei heller problemer
sammenlignet med en Weiss Firewire
kobling som jeg har hatt svært gode
erfaringer med.
Dette er av de absolutt beste produktene
jeg har prøvd i mitt anlegg. DACen
er meget god. USB-inngangen er god
nok. Forforsterkeren er god, men jeg
syntes som nevnt at det fungerte bedre
i mitt anlegg med kalibrert modus og
signal inn til forforsterker. Det hørtes
ut til at min ML 380s forforsterker og
DAC1 passet veldig godt sammen. Det
skal imidlertid understrekes at forforsterkeren
i DAC1 er god – bedre enn et
par av de jeg har hatt innom i løpet av
det siste året. Og til prisen er Benchmark
DAC1 HDR Stereo Preamplifier
rett og slett et funn.
Mens Antiphone Blues (Proprius
PRSACD 7744) toner ut kan jeg ikke
skrive annet enn at DAC1 har levd opp
til sitt rykte og kanskje kommer den
innom igjen, men da på permanent
basis – håper jeg. 3
Pris: NoK 16 590,-
Importør: Prolyd AS
Produsent: Benchmark Media
Systems Inc. USA.
Digitale kilder:
Fujitsu Siemens Amilo Desktop
Si 3535-001/Vista Home Premium
SP 2, dCS Verdi drivverk.
dCS Scarlatti Upsampler,
DAC & klokke.
Forsterkere:
NHT PVC Pro.
Mark Levinson 380s.
Burmester 036.
Høyttalere:
Adyton Imagic 1.6.
Audio Physic Luna II.
Kabler:
Blue Jeans Cable, Stereovox, T+A.
75