Begrundelserne for parænesen hos Paulus
Begrundelserne for parænesen hos Paulus
Begrundelserne for parænesen hos Paulus
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
82 Boganmeldelser<br />
nok hovedsakelig i den rabbinske litteratur,<br />
med all den usikkerhet som<br />
herav følger i dateringsspørsmålene.<br />
Men det merkelige skrift Salomas Testamente,<br />
og ulike anklanger av dette<br />
motiv i den eldre jødiske litteratur og i<br />
NT, synes å vise at vi her beveger oss i<br />
en motivkrets som var levende i det<br />
første århundres jødedom (se f.eks.<br />
materialet samlet i Ginzberg, The Legends<br />
of the Jews, Yol. lY, 149ft).<br />
Mon man ikke ved en synoptisk lesning<br />
av de <strong>for</strong>melt likedannede ord i<br />
Matt 12,5f og 12,42, og ved å sammenholde<br />
disse ord med andre »Davids<br />
Sønn«-steder <strong>hos</strong> synoptikerne, kunne<br />
øyne en bakgrunn også <strong>for</strong> Jesu ord<br />
om at han skal gjenreise »templet« på<br />
tre dager? (Jvf. bl.a. Dulings og Bergers<br />
studier av Davids-Sønn/Salomomotivet).<br />
Kan man her <strong>hos</strong> Jesus selv<br />
øyne en referanse til 2 Sam 7 som<br />
tross alt er av ganske stor betydning?<br />
I så fall ville tegningen av det<br />
nytestamentlige tempelmotiv kanskje bli<br />
noe mer komplisert, idet vi faktisk<br />
måtte regne med en kristosentrisk<br />
tempelsymbolisme, <strong>hos</strong> Jesus selv. Jeg<br />
tror ikke dette i tilfelle ville problematisere<br />
Legarths hovedtese, men det ville<br />
bringe inn en nyansering som gjorde<br />
den litt mindre enkel, litt mindre elegant.<br />
Om avhandlingens hovedkapittel, den<br />
detaljeksegetiske gjennomgåelse av Ignatius-materialet,<br />
har jeg bare godt å<br />
si, og Legarth fikk her også vel<strong>for</strong>tjent<br />
ros under disputasen. Ett lite metodisk<br />
spørsmål vil jeg dog nevne. Legarth<br />
gjennomfører en sondring mellom meta<strong>for</strong>ers<br />
betydning på »det betegnende«<br />
IXQYC nr. 2,1993<br />
og »det betegnede« plan. Og han spør<br />
hva meta<strong>for</strong>en viser til på begge disse<br />
plan. Når f.eks. Ignatius taler om det<br />
alter mcnighctcn skal samles om, spør<br />
Legarth lIVa dette sikter til, både på<br />
det betegnende plan (billedpianet), og<br />
på det betegnede plan (sakplanet). På<br />
billedpIanet finner han at Ignatius sikter<br />
til brennofferalteret i Jerusalems<br />
tempel, mens han på sakplanet refererer<br />
til den kristne menighet selv<br />
(222ft). Jeg er usikker på om man på<br />
denne måte kan spørre etter spesifikke<br />
referanser på billedpianet (»det betegnende«).<br />
I en viss <strong>for</strong>stand har meta<strong>for</strong>er<br />
bare en referanse: det de refererer<br />
til på sakplanet. Denne referanse<br />
karakteriserer de ved hjelp av de<br />
assosiasjoner som knytter seg til meta<strong>for</strong>en<br />
når den brukes ikkemeta<strong>for</strong>isk, i<br />
sin likefremme mening. Men denne<br />
mening kan godt være svært allmenn,<br />
den behøver ikke ha noen spesifikk<br />
referanse. Jeg tror der<strong>for</strong> ikke det er så<br />
relevant å spørre om Ignatius på billcdplanet<br />
tenker på hedenske eller<br />
bibelske altere, og i siste tilfelle, på<br />
hvilket bestemt (223). Pointet er vel at<br />
han med meta<strong>for</strong>en tenker på menigheten,<br />
og da muligens på en bestemt<br />
funksjon menigheten har, som han<br />
finner kan karakteriseres ved dette ord.<br />
Slike spørsmål, og andre man kan ha<br />
til detaljer, rokker ikke det minste ved<br />
det som etter mitt skjønn er hovedinntrykket<br />
av denne avhandling: Et nitid<br />
og omhyggelig gjennomført arbeid, som<br />
tjener <strong>for</strong>fatteren og Menighedsfakuitetets<br />
<strong>for</strong>nemme skriftserie til stor heder.<br />
Oskar Skarsaune.
Change language