Hindutva, Hindunasjonalisme og Bharatiya Janata Party En ...

På 1960-tallet skjedde det mye i India, det var krig med Pakistan i 1965 og nedgangen til
Kongress partiet ble et faktum. Dette utnyttet den hindunasjonalistiske bevegelsen, og utvidet
sin mobilisering ved å tilføre kampanjer som skulle få folket til å vekke sine nasjonalistiske
følelser for landet. Deriblant en kampanje mot ku slakting, mot språket Urdu som for det
meste ble brukt av muslimer i landet og de gikk inn for en militær styrking av India. Dette tok
Indira Gandhi som en trussel mot sin regjering og uttrykte en bekymring for et militært kupp.
Hun gikk med dette til presidenten og fikk innsatt unntakstilstand i 1974. Det førte til at hun
fikk ubegrenset makt til å forby deler av den hindunasjonalistiske organisasjonen hun følte
trusler fra, og RSS ble da forbudt og mange av lederne innen Sangh parivar ble arresterte.
Men det gikk ikke helt som Indira Gandhi hadde planlagt, dette førte til en ytterligere
forsterkning til BJS. Kongress partiet tapte valget mot slutten av unntakstilstand perioden i
1977, og måtte gi fra seg mange seter i Lok Sabha (regjeringen) og hadde dermed ikke
flertallet lengre. Den nye regjeringen ble en koalisjonsregjering med BJS i teten og en rekke
andre småpartier. Dette førte til at den hindunasjonalistiske bevegelsen viste at det var mulig
med en nasjonalistisk regjering, men denne regjeringen varte ikke lenge. Ved det nye valget i
1980 vant Kongresspartiet tilbake regjeringen, og hovedmedlemmene til BJS gikk fra partiet
for å danne et nytt parti. Bharatiya Janata Party (BJP) ble dannet i 1980 med Atal Behari
Vajpayee som leder (Bhatt 2001:164-168).
Dette indiske folkepartiet (BJP) fulgte opp tendensene i samfunnet på den tiden, hvor religion
og spiritualitet kom mer fram på dagsordenen til innbyggerne i landet. Dette etter Kongress
partiet hadde gått sterkt inn for en sekularisering av landet, noe som de øverste klassene ikke
var helt enige i. BJP ble da et parti for de øverste klassene i India, og da særlig i Nord. I sør
har ikke den hindunasjonalistiske bevegelsen slått særlig til med sin ideologi, og sliter enda å
rekruttere medlemmer i de sørlige statene. Dette kan ha sammenheng med at det var særlig i
nord britene hadde slått til med sin kolonialisering. Og siden både BJP og en gruppe etablert i
1951 kalt Vishva Hindu Parishad (VHP) for å promotere bevegelsens Hindutva ideologi,
spilte på innbyggernes underlegenhet etter kolonialiseringen. De ble altså sett på som et parti
for elitene i landet, de fylte etterspørselen d til de dominerende klassene i India (se f.eks To
Be Moderen, but in the ”Indian” Way: Hindu Nationalism av Shampa Biswas s. 107-134 i
Gods, Guns and Globalization. Religious Radicalism and International Political Economy, av
Mary Ann Tetreault og Robert A. Denemark (red).
12