Hindutva, Hindunasjonalisme og Bharatiya Janata Party En ...

Som en avslutning på forelesningene forklarte Upadhyaya at de i de siste dagene hadde sett på
den integrerte form for humanisme. Han konkluderte med at de da skulle kunne forsone
nasjonalisme, demokrati, sosialisme og fred på jord med de tradisjonelle verdier av Bharatiyas
kultur og å tenke på disse begrepene som en integrert form. De felles konflikter disse tok med
seg kunne bli strippet bort slik at de utfylte hverandre. Deres mål var ikke bare å beskytte
kulturen men å revitalisere den slik at den ble dynamisk og In i tiden. Han mente de måtte
kvitte seg med noen tradisjoner som sto i veien for deres utvikling, blant annet de såkalte
urørbare. Denne tradisjonen førte til at noen mennesker hevet sin verdi over andre mennesker,
og førte til en trussel mot den nasjonale enhet som var deres felles fundament og mål. Ved å
støtte den universelle kunnskap og arv skulle de forme et Bharat som kunne overgå alle
tidligere glanstider. Alle mennesker skulle kunne utvikle sine egenskaper gjennom en form
for enhet med hele kreasjonen, en stat satt høyere enn hele menneskeheten
(http://www.bjp.org/philo.htm). De urørbare han her snakket om mener jeg er de kasteløse,
eller Harijans, Gandhi tidligere hadde fredet i sine taler til folket. Etter min mening burde han
her sagt at hele kastesystemet da måtte avskaffes, slik at menneskene ville se på hverandre
som likeverdige.
I en utgave av BJP Today datert 1-15 mars 2005 (appendiks A) har Sudheendra Kulkarni
skrevet en artikkel om Integrert Humanisme og Upadhyaya. Denne teksten er skrevet til ære
for Upadhyaya ved markeringen av 40 års jubileet for hans forelesninger om denne
ideologien. Kulkarni skriver her at BJP fortsatt ser ham som en ideologisk guru, og at hans
tenkning som partiets grunnleggende filosofi. Forfatteren hevder også her at man ikke trenger
være medlem av BJP for å se storheten ved hans verk, og hvilken kraft hans tenkning hadde.
Upadhyaya hadde gjennom disse forelesningene kommet med en forklaring på nesten alle de
grunnleggende sakene politiske filosofer hadde kjempet med til alle tider. Forfatteren
fremhever her at det som var så fantastisk med dette var hvor lett han hadde fått det til å virke.
Han skriver også at denne ideologien om integrerende humanisme er så fjernt fra medias
søkelys at det virker som om de med vilje ikke vil ha debatt om saken. Etter min mening har
forfatteren riktig når det kommer til denne uttalelsen. Media i India er meget opptatt av å
diskutere negativitetene omkring Hindutva, men har ikke tatt opp dette i særlig stor grad. Det
virker som om at deres ståplass, når det gjelder den hindunasjonalistiske organisasjonen, er at
hvis det ikke finnes noe negativt å si om saken så er det ikke verdt å ta opp i media eller i
politikken.
20