Hindutva, Hindunasjonalisme og Bharatiya Janata Party En ...

Kapittel 5. Nasjonalisme, myter og symboler.
Nasjonalisme finner man i en eller annen form i hele verden, og Jyoti Puri har i sin bok
Encountering Nationalism fra 2004 gitt en beskrivelse på hvordan han har delt inn de ulike
formene. Den formen vi finner i India kan ses på som religiøs nasjonalisme, kulturell
nasjonalisme og/eller fundamentalistisk nasjonalisme. Dette selv om de selv mener at det ikke
er religion men region som er den dominerende faktoren. Denne regionen er da India som
definert av landegrensene, og ikke religion som det finnes så mange forskjellige av i landet.
Religiøse nasjonalismer gjør at et folk som ikke har stort annet til felles kan ha noe å samles
over, og religion kan være en stor inspirasjonskilde til nasjonalistiske bevegelser. På grunn av
dette har slik nasjonalisme også blitt knyttet til fundamentalisme. Når det kommer til
fundamentalisme har de fleste grupper innen den hindunasjonalistiske organisasjonen blitt
anklaget for å være det, da spesielt VHP og RSS. Noen religiøse nasjonalismer bruker
religiøse symboler, tolkninger og religiøs rettferdiggjøring for å legitimere sin sak.
Fundamentalistiske nasjonalismer plasserer noen menneskegrupper utenfor deres
nasjonalisme, og kan dermed bli farlige for de gruppene. I dette tilfellet vil det da være
grupper som ikke har den samme trosretning som den nasjonalistiske bevegelsen (Puri
2004:192-204). Men når det kommer til den hindunasjonalistiske bevegelsen sier deres
ideologi Hindutva at en hindu er en som bor mellom Indus og havene, og ser på India som sitt
moderland. Denne tenkningen har fått mye kritikk for sin forvirrende tolkning av en hindu.
Og BJP sier at alle i grunn er hinduer, og må dermed rette seg etter hinduistiske leveregler.
Men de har også gitt muslimene i landet egne en rekke egne rettigheter, mest sannsynlig for å
blidgjøre dem politisk og å sikre noen stemmer fra den muslimske befolkningen.
Selv mener den hindunasjonalistiske organisasjonen at de driver en kulturell nasjonalisme
(http://www.bjp.org/manifes/chap2.htm). Jeg vil mene når det kommer til hindunasjonalismen
spesifikt at det ser ut som om blanding mellom disse nasjonalismene Jyoti Puri nevner i sin
bok. Noen deler av organisasjonen er ganske fundamentalistiske i sin sak som RSS og VHP,
mens andre mer er rettet mot den politiske delen og hvordan de skal kunne overleve som
politiskparti. BJP har i mange år nå fått klager fra andre deler av organisasjonen på at de har
sklidd bort fra den grunnleggende ideologien om Hindutva og blitt mer liberale i forhold til
det budskap det var meningen de skulle spre til folket (Bhatt 2001:177). Det har i denne
debatten vært meget motstridige meninger, både fra forskere som har studert temaet og fra
45