Drama Boreale - Åbo Akademi

Shelley og Novalis, opplysningsfilosofer som Hegel og Diderot, litteraturvitere som
Sjklovskij, og ellers fra retorisk teori og tradisjon – ble jeg oppmerksom på den sentrale
valøren underliggjøring som på mange måter distanseringsbegrepet har vokst ut fra.
Denne valøren har gitt prosjektet en styrket epistemologisk orientering, altså et skjerpet
blikk for at distansering som underliggjøring kan fungere erkjennende og
kunnskapsutvidende – uten nødvendigvis å måtte operere uttalt politisk (selv om jeg
gjerne skulle håpe at studien kan bidra til ny interesse for samfunnskritisk
dramaundervisning).
De lærde strides om røttene til distanseringsbegrepet, og særlig påvirkningskildene til
Brechts begrep Verfremdung. Selv om jeg synes dette er interessant, og lar spørsmålet få
ganske god plass i avhandlingen, må jeg la det ligge her, bortsett fra et par utfyllende
begrepskommentarer:
På engelsk er Verfremdung ofte oversatt med alienation, men i den engelskspråklige
Brecht-resepsjonen 5 blir det pekt på at alienation har i seg bibetydningen "det å støte
fra seg" eller "det å føle seg fremmed", noe som slett ikke er dekkende for hva Brecht
ønsker å si med sitt begrep. Blant annet derfor har det vært relevant å se på andre
terminologier som brukes for V-effekten, f.eks. defamiliarization som antyder "det å
sette det kjente i et nytt lys", eller distanciation. Sistnevnte uttrykk vil en knapt finne
i et engelsk oppslagsverk, men det er bl.a. i hermeneutikken et begrep til å markere
”det å ha kritisk distanse til sine forforståelser” 6 . Her inkorporeres idéen om dobbel
bevissthet, som er et mye diskutert tema i dramapedagogikken.
Men Verfremdung er også oversatt med estrangement på engelsk. Denne nyansen får
tydeligere frem når ting og forhold ikke bør tas for gitt, altså: det at ingen gjengivelser
behøver å oppfattes som endelige og fastsatte. Brecht sier (og her har jeg valgt å
oversette Verfremdung med underliggjøring):
Det å underliggjøre en hendelse eller en karakter betyr helt enkelt å ta det
selvfølgelige, kjente, innlysende ved hendelsen eller karakteren og fremkalle
nysjerrighet og forbauselse over den (Brecht, ”Über experimentelles Theater”, 1963b:
101).
Underliggjøring dreier seg både om å motivere kritisk tenkning og å aktivisere kritisk
tenkning i praksis. Og dét er jo en dynamisk didaktisk tanke også med klasserommet
som arena.
Gjennom Brechts Verfremdungsbegrep kom jeg til de russiske formalistene. Priem
ostranenie betyr å bruke et kunstmiddel – et kunstgrep - til å gjøre noe underlig eller
merkverdig 7 . Denne funksjonen kaller formalistene for des-automatisering. Desautomatisering
uttrykker Sjklovskijs tese om at kunstens oppgave er å frisette
menneskers persepsjon fra bevisstløs reproduksjon av ting og hendelser. Sjklovskij sier:
”Kunstens mål er å gi oss følelse for tingen, en følelse som er et syn og ikke bare en
gjenkjennelse” (Sjklovskij, 1970:213). Han sier at hverdagslivets tenkemåter virker
automatiserende og sløvende på bevisstheten; at praktiske handlinger fra dagliglivet
svekker persepsjonen sånn at vi ikke lenger ser, bare gjenkjenner: ”Automatiseringen
fortærer tingene, klær, møbler, kvinnen, og angsten for krigen” (Sjklovskij, 1970:213).
Dette er ganske tilsvarende Brechts ide om underliggjøring - når han sier:
5 bl.a. hos John Willett (1984:221), hos Elisabeth Wright (1989:19), hos Peter Brooker (1994:193)
og hos Fredric Jameson (1998:39 og fotnote 13)
6 Se f.eks. http://provocationsandpantings.blogspot.com/2006/09/distanciation-what-is-it.html -
lest 6.5., 2008.
7 ”Kunstmittel der Verseltsamung”, Fradkin (1977:406).
13