Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

Forskning viser at barn har større sannsynlighet for å tilpasse seg bedre når de har venner og
er akseptert av venner (Gifford-Smith & Brownell, 2003; Ladd, et al., 1997). Jevnalderaksept
kan fungere som et støttende nettverk som kan bidra til en god skoletilpasning (Birch & Ladd,
1997; Ladd, 2005; Ladd & Burgess, 2001). Aksept fra jevnaldrende kan bidra til at barn deltar
i større grad i klasserommet og i aktiviteter som krever sosial samhandling (Birch & Ladd,
1997). En mer kompetent jevnaldrende kan fungere som et stillas for barnet og kan bidra til at
barnet får en større proximal utvikling (Vygotskij, et al., 2001). Ladd et al (2005) fant at barn
med stort nettverk av venner opplever større grad av støtte og kan i større grad tilpasse seg
endring av skolekrav.
2.3.3 Oppgaveorientering og atferdskontroll
Barns ferdigheter i forhold til oppgaveorientering er viktig for deres akademiske utbytte og
har med hvordan de er engasjert i lærende aktiviteter og oppgaver. McDermott, Leigh & Perry
(2002) fant i sin forskning tre distinkte faktorer som var assosiert med læringsutbytte;
kompetanse relatert til motivasjon, oppmerksomhet og evne til å fortsette til tross for
vanskelige og utfordrende oppgaver i tillegg til holdninger knyttet til læring. Disse
ferdighetene har blitt beskrevet som sentrale i forhold til det å kunne lære å lære, som er
grunnlaget for akademisk suksess. Downer, Booren, Hamre, et al. (2010) definerer
oppgaveorientering som ”(..)a child’s use of on-task, self- directed, self-reliant behavior, and
general behavior control in managing the social and academic/learning demands of the
classroom”(s.8). Tro på seg selv og andre er sentralt i forhold til en vellykket tilpasning av
atferd og emosjoner og disse egenskapene reflekterer erfaringer som er gjort i tidligere
relasjoner (Pianta, 1999). Det at tilknytningspersonen fungerer som en sikker base, som
barnet kan eksplorere omverden ut ifra, er sentralt for barnets selvhevdelse og selvstendighet
(Pianta, 1999). Pianta (1999) mener det er en sammenheng mellom selvhjulpenhet eller
selvstendighet, og fungering i klasserommet. Selvhjulpenhet omhandler motivasjon til å
eksplorere, å bruke omgivelsene som en ressurs, og å holde oppmerksomhet og konsentrasjon
i utfordrende eller frustrerende situasjoner (Pianta, 1999). Har barnet god tilpasning i
klasserommet indikerer det god selvhjulpenhet og en mer trygg tilknytnings historie til
foreldrene. Har barnet en usikker tilknytning til foreldrene vil barnet mest sannsynlig ha en
mindre kompetent tilpasning og fungering i klasserommet (Pianta, 1999).
Forskning har vist at læringsferdigheter eller ferdigheter knyttet til oppgaveorientering har
både en direkte og en indirekte påvirkning på barns akademiske utbytte. Fantuzzo, Perry &
29