Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

Denne studien innebærer innsamling og behandling av personopplysninger samt oppbevaring
av disse opplysningene elektronisk, og er derfor konsesjons- og meldepliktig ifølge
personopplysningsloven (2000). Personopplysninger kan være informasjon som direkte eller
indirekte kan identifisere personen (Ringdal, 2007). Meldepliktige prosjekter skal meldes fra
til Personvernombud for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste AS (NSD).
Ledende forsker i SKOLEKLAR prosjektet (www.skoleklar.no) søkte og fikk godkjenning fra
NSD (vedlegg B, s. 87). Ettersom min forskning inngår som en del av dette
forskningsprosjektet og jeg kun skulle bruke data innhentet i SKOLEKLAR prosjektet
(www.skoleklar.no) var det ikke nødvendig med en egen godkjenning for min studie. Det var
også meldt inn til NSD at masterstudenter ville komme til å jobbe med data. Studien er
unntatt fra konsesjonsplikten og er regulert etter Personopplysningsforskriften (2000) § 7-27,
etter behandling av personvernombudet. Forskning som involverer barn krever at forskeren
viser særlig hensyn. Barn har et behov for å bli beskyttet og forskeren har et ansvar om å
tilpasse metode og innhold i studien til å passe med barnets alder. Utvalget i denne studien
består av barn i alderen 5-6 år. Barn i 5 års alderen vil ikke kunne se eller forstå rekkevidden
og konsekvensene av å gi personopplysninger. For barn under 15 år anbefales det derfor å
innhente samtykke fra foreldrene (Datatilsynet, 2004). Foreldrene som gir sitt samtykke må
også vite hva de samtykker til (Datatilsynet, 2004). I informasjonsskrivet til foreldrene ble det
informert om hva studien innebar og hva de samtykket til (se vedlegg C, s. 90). De fikk også
opplyst at de til enhver tid hadde mulighet til å trekke seg. Dette fant Personvernombudet
tilfredsstillende (se Prosjektvurdering vedlegg B, s. 87). En del av SKOLEKLAR prosjektet
(www.skoleklar.no) vil involvere minoritetsspråklige barn og derfor behandle sensitive
personopplysninger som etnisk bakgrunn og helseforhold, men i følge Personvernombudet
hjemles det i Personopplysningsloven § 8, første alternativ og § 9 a) som omhandler
samtykke. Informasjonsskrivet til foreldre med minoritetsbakgrunn ble oversatt til engelsk,
med mulighet for tolk, for å sikre at foreldrene kunne forstå hva de samtykker til. NSD tillot
oss ikke å invitere de foreldrene som ikke hadde mulighet til å forstå informasjonen som ble
delt ut. Barnehagene vurderte dette ut ifra sin daglige erfaring med foreldrene knyttet til
overlevering av annen informasjon.
Anonymitet og konfidensiell behandling av personopplysninger og datamaterialet er også
underlagt strenge regler. For å sikre anonymitet ble det etablert et system for kodet
identifisering av administrasjonen på Senter for atferdsforskning. Informasjon som navn,
fødselsdato og adresse ble koblet til en kode for barnet, det ble altså laget en kodenøkkel.
51