Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

hjelpe barn både i forhold til hvordan de drar nytte av lærings muligheter og hvordan de
fungerer i sosiale interaksjoner (Blair, 2002). Atferdsregulering gjør det mulig for barn å
tilpasse seg klasseromsmiljøet det inngår i på en god måte gjennom økt motivasjon,
oppmerksomhet, evne til å huske og til å følge regler og tilpasse seg lærerens krav
(McClelland et al., 2007). Barn som har lavere grad av selvkontroll og emosjonell regulering
er i større fare for å bli utstøtt og avvist av sine jevnaldrende i tillegg til å fungere dårligere på
skolen (Eisenberg et al., 2010). Barns grad av selvkontroll vil variere allerede før barnet
begynner på skolen og det kan være problematisk for barnets akademiske karriere med tanke
på de store konsekvensene lav selvregulering kan ha.
Alle barn viser aggresjon i tidlig småbarnsalder. I følge Tremblay (2004) er barn på sitt mest
aggressive i barnehagealderen og er på sitt høyeste i 2-4 års alderen. For de fleste barn synker
den fysiske aggresjon med alderen, mens hos enkelte barn øker den (Tremblay, Hartup, &
Archer, 2005). Høyt nivå av aggresjon i tidlig alder kan predikere ulike problemer blant annet
dårlig akademisk fungering, depresjon og arbeidsledighet (Tremblay, 2004). Flere gutter enn
jenter har mer frekvent aggressiv atferd og hos jentene synker aggresjonen på tidligere
tidspunkt enn guttene (Baillargeon et al., 2007; Tremblay, 2002; Tremblay, et al., 2005).
Forskjell på frekvensen av fysisk aggresjon mellom kjønnene fortsetter gjennom barndom,
ungdomsalder og voksen alder (Tremblay, 2002). I seksårsalderen viser 20 % av guttene
fysisk aggresjon i motsetning til 13 % av jentene (Tremblay, 2002). I løpet av førskolealderen
ser de fleste barn ut til å kunne mestre regulering av følelser og atferd i større grad (Tremblay,
2004). Barn lærer seg med tiden sosialt akseptert atferd gjennom interaksjon med miljøet
(Tremblay, 2010). Utvikling av kognitive ferdigheter som oppmerksomhet og språk er
sentrale for atferds- og emosjonell kontroll og videre for akademisk framgang (Berger, 2011).
Den akademiske utviklingsbanen starter tidlig og er stabil over tid (Entwisle, Alexander, &
Olson, 2005). Tidlige akademiske ferdigheter vil ofte være kumulative, og det kan være
vanskelig for skolen å utjevne disse vanskene og dermed kan vansker med selvregulering
vedvare (Entwisle, et al., 2005). Barn som har problemer med å regulere sine handlinger kan
derfor lett henge etter jevnaldrende og ha vansker med å overkomme disse vanskene. Lav
grad av selvregulering kan føre til at barnet får lav status i jevnaldergruppen og at de andre
barna unngår eller avviser barnet. Dersom barnet ikke mestrer å innordne seg forventningene
som den voksne/ læreren har i settingen eller har vansker med konsentrasjonen og
oppmerksomhet, vil barnet ha problemer med å lære. Blair & Razza (2007) fant i sin studie at
evne til selvregulering var assosiert med akademisk utbytte, uavhengig av intelligens.
31