Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

Deltakelsesprosenten i studien har vært høy, og utvalgets størrelse er tilfredsstillende i forhold
til analysene som har blitt gjennomført. Det er et stort materiale som danner grunnlag for
analysene og det har bidratt til at vi kan foreta statistiske beskrivelser av utvalget. Det er liten
grad av missing data i materialet og det har i liten grad påvirket resultatene. Utvalget er
resultat av sannsynlighetsutvelgelse og gjør det dermed mulig å generaliserer funnene i denne
studien til populasjonen førskolebarn (Johannessen, et al., 2010). Dette styrker studiens ytre
validitet.
Ettersom dette er en tverrsnittsstudie vil det legge begrensninger i forhold til kausalitet over
tid eller hva som er årsak til noe annet og har dermed en svak indre validitet (Ringdal, 2007).
Studien gir oss allikevel et bilde av de psykometriske egenskapene til dette verktøyet. En
longitudinell studie vil i større grad kunne beskrive og forklare stabilitet og endring som
utvikler seg over tid. Samtidig er tidsrammen noe en må forholde seg til i en slik studie og
resultatene må sees i lys av det. Hadde man kunnet benytte data innhentet fra spørreskjema
ville det kunne gi ytterligere informasjon om kriterievaliditet og kunne gitt oss et enda mer
utfyllende bilde av barns ferdigheter. Begrensninger i forhold til tid, men også oppgavens
omfang var med på å påvirke dette.
6.6 Behov for videre forskning.
Studiens resultater gir oss svar, men også noen spørsmål. Dette verktøyet har som nevnt
tidligere ikke blitt brukt i Norge før og det er derfor vanskelig å si om verktøyet trenger en
viss grad av modifisering for å kunne fange opp de kulturelle forskjellene som finnes.
De generelt lave gjennomsnittsskårene på dimensjonene knyttet til samspill med voksne tilsier
at dette er noe en bør forske videre på. Det kan gi oss et bedre svar på om de lave skårene er
representative for alle norske førskolebarn og at de dermed er mer umodne enn amerikanske
barn på noen områder, eller om observasjonsverktøyet slik det fremstår nå ikke kan overføres
til en norsk setting. Sammenligninger med andre norske studier vil også kunne gi flere
indikasjoner på kriterie validiteten til inCLASS. Skjevhet i skårene kan antyde at det kan være
behov for å se nærmere på hvordan ferdighetene kodes, og om muligens konflikt
dimensjonene må vektes tyngre. Dette har forskermiljøet i Virginia selv påpekt. Ved å bruke
dette observasjonsverktøyet i flere norske barnehager vil det tydeligere kunne bekrefte den
utviklingsmessige prosessen som inCLASS skal være skalert i forhold til. Det klarte jeg ikke
76