Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

Sammendrag
Tema for denne oppgaven er å undersøke de psykometriske egenskapene til
observasjonsverktøyet inCLASS (Downer, Booren, Hamre, et al., 2010). inCLASS blir brukt
som et av datainnsamlingsverktøyene i forskningsprosjektet SKOLEKLAR som Senter for
atferdsforskning har satt i gang. Forskningsprosjektet har som mål å få kunnskap om hvorvidt
faktorer som selvregulering og relasjoner er knyttet til læring og prestasjoner blant norske
barnehagebarn i det de er i ferd med å starte i første klasse. Denne studien inngår i dette
forskningsprosjektet. I inCLASS er fokuset på frekvens og kvalitet på domener og
dimensjoner som omhandler sosial, språklig og atferdsmessig interaksjon med voksne, barn
og oppgaver. Det teoretiske grunnlaget som inCLASS i stor grad er basert på er Pianta (1999)
sin teori om relasjoners betydning. Pianta på sin side bygger på teori om sosial utvikling
(Vygotskij, Bielenberg, & Roster, 2001), systemteori (Pianta & Walsh, 1996; Sroufe, 1995)
og tilknytningsteori (bl.a. Bowlby, 1969). inCLASS har ikke blitt brukt i Norge tidligere, men
har vist validitet og reliabilitet i andre amerikanske studier. Hensikten er derfor å undersøke
om dette verktøyet fungerer på samme måte som det har gjort i USA.
Studien har en kvantitativ tilnærming og er en tverrsnittsundersøkelse som er gjennomført i
19 barnehager, i Klepp kommune. Deltakelsesprosenten på utvalget i min studie, som besto av
236 barn, var på 85.2 %, noe som er tilfredsstillende. Datamaterialet ble analysert gjennom
deskriptive analyser, bivariat korrelasjonsanalyser og t-test, interrater reliabilitet, intern
konsistens og faktoranalyser.
Resultatene peker i retning av at inCLASS har gode psykometriske egenskaper. Resultatene
er i tråd med resultatene fra de amerikanske studiene og det styrker validiteten og
reliabiliteten til verktøyet. I hovedsak har de fleste dimensjonsvariablene normalfordeling
unntatt dimensjonen som omhandler konflikt med voksne, som er betydelig skjevfordelt.
Denne kan dermed ikke benyttes i framtidige statistiske analyser som baserer seg på
korrelasjon. Det ble også funnet en sammenheng mellom alder og selvsikkerhet i forhold til
jevnaldrende, men ikke med de andre dimensjonene. Guttene skårer gjennomgående noe
lavere på alle dimensjonene. Resultatene viser en signifikant forskjell mellom jenter og gutter
knyttet til konflikt, atferdskontroll og selvsikkerhet i forhold til jevnaldrende. Guttene skårer
høyere på konflikt enn jentene, mens jentene viser større grad av selvkontroll og selvsikkerhet
enn guttene. Interrater reliabiliteten er meget høy og peker i retning av at opplæringen av
3