Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

lek og samspill med barn i barnehagene. Det er mye frilek i norske barnehager og dersom
voksne ikke er der barna leker, kan det heller ikke bli mye konflikter mellom dem. At det ser
ut til å være forholdsvis lite samspill med voksne viser også skåren på dimensjonen positivt
engasjement med voksne (M = 2.46). Dimensjonen har riktignok høyere skår enn konflikt
dimensjonen, men er i den nederste delen av skalaen. Skåren på kommunikasjon med voksne
(M = 1.95) underbygger også påstanden om lite samhandling mellom voksne og barn.
Resultatene knyttet til konflikt med jevnaldrende var også noe overraskende, og viste lave
skårer. Forskning fra blant annet Tremblay (2010) viser at barn har høyest nivå av aggresjon i
barnehagealder, den når det høyeste nivået i 3 års alderen, og for de fleste barn synker
aggresjonen gradvis med alder og utvikling. Resultatene i min studie stemmer dermed med
teorien. Før skolestart skal de fleste barn ha avlært denne atferden. Det styrker den
nomologiske validiteten til inCLASS (Downer, Booren, Hamre, et al., 2010). Men selv om
barna i denne studien er eldre enn 3 år, kunne man kanskje allikevel forvente at det ville være
noe mer konflikter enn det som ble observert. Disse resultatene er selvsagt positive i seg selv,
men det kan være en viss fare for at både barn og voksne i barnehagene oppførte seg
annerledes ved vår tilstedeværelse. Forskning fra Belacchi og Farina (2010) har vist at det
forekommer mobbing i barnehagen i like stort omfang som i skolen. Dette skulle tilsi at vi
skulle ha sett mer konflikt i interaksjonene mellom barn og voksne eller mellom barn. Skåring
på denne variabelen var også veldig lav i de amerikanske studiene slik at resultatene i denne
studien skilte seg ikke vesentlig fra resultatene derfra. Den deskriptive analysen viser at
barna i SKOLEKLAR prosjektet har en høy skår på dimensjonen atferdskontroll. Høy grad av
atferdskontroll kan være med på forklare hvorfor skårene på konflikt med voksne og barn er
lav. Barn som har høy grad av selvregulering vil i større grad kunne klare seg sosialt (Blair,
2002), enn barn med lav selvregulering, som vil ha problemer med å tilpasse seg lærerens
krav og forventninger (McClelland, et al., 2007). Atferdskontroll er den dimensjonen med
høyest gjennomsnittsskår (M = 5.9) av alle. Variabelen har normalfordeling, men er til dels
skjevfordelt. Minimumsskåren på denne dimensjonen, på 3.25, er også er den høyeste av alle
dimensjonene. Skåren på denne dimensjonen indikerer at barna i studien i stor grad mestrer å
regulere sine bevegelser og sin atferd slik at det passer til forventningene i situasjonen. Disse
skåringene sett i sammenheng peker i retning av nomologisk validitet, og er i tråd med hva
man kunne forvente ut ifra teorien, blant annet Tremblay (2010).
63