Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

4.0 Metode
4.1 Metodisk tilnærming
I samfunnsforskningen er man ute etter å studere mennesker, deres atferd, meninger og
oppfatninger og en samfunnsforsker har flere mulige metoder for å kunne klare dette
(Johannessen, et al., 2010). Metode kommer fra greske methodos og betyr å følge en bestemt
vei mot et mål (Johannessen, et al., 2010). I samfunnsvitenskapen handler metode om
hvordan man skal tilnærme seg den sosiale virkeligheten med hensikt å få den informasjonen
man søker og involverer både hvordan man skal samle inn, analysere og tolke data
(Johannessen, et al., 2010). Målet er å dokumentere en virkelighet med data eller empiri. I
dette kapitlet vil jeg forklare framgangsmåten i denne studien, fra forberedelser og innhenting
av data til konklusjoner.
I samfunnsvitenskapen skilles det i hovedsak mellom kvantitativ og kvalitativ metode.
Stilistisk sett kan man si at i kvalitativ metode er man ute etter å få rik og dyp informasjon fra
få informanter eller case, mens i kvantitativ metode ønsker man å gå mer i bredden gjennom
store representative utvalg der man blant annet er opptatt av å kartlegge utbredelse
(Johannessen, et al., 2010; Ringdal, 2007). I kvalitativ metode har man en nærhet til det som
skal studeres og man ønsker å studere fenomenet i sin naturlige omgivelse (Ringdal, 2007).
Kvantitativ metode har på sin side ofte større avstand til det som studeres og er mer ute etter å
få tak i data som kan generaliseres (Johannessen, et al., 2010). Kausalitet, årsak og virkning,
knyttet til fenomener er sentralt innen kvantitativ forskning mens i kvalitativ metode er man
mer opptatt av å kunne forklare og få mening (Ringdal, 2007). Analyseteknikkene man
benytter innenfor de to metodene er også ulike. Data fra kvalitativ metode, fra for eksempel
intervju, registreres som tekst og man benytter ofte mer uformelle analyseteknikker. I
kvantitativ metode søker man talldata og i analysen benyttes statistiske analyseteknikker
(Ringdal, 2007). Måling handler om å knytte målbare indikatorer til teoretiske begreper
(Ringdal, 2007). Det vil blant annet gjøre det mulig å etterprøve teori. Valg av
forskningsmetode kan på mange måter betraktes som et pragmatisk valg eller som et
vitenskapsfilosofisk standpunkt (Ringdal, 2007). Innen samfunnsvitenskapen har kvalitativ
metode i lang tid vært ansett som den beste metoden og har størst utbredelse (Ringdal, 2007).
I dag er har man nok et mer pragmatisk syn på metodetilnærmingen og velger den metoden
som egner seg best for problemstillingen. Det har også i større grad blitt mer vanlig å vurdere
39