Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

Den valgte metoden i denne studien er observasjon. Metoden var noe jeg i utgangspunktet
ikke selv kunne velge, men kom som en følge av at ledende forskere i SKOLEKLAR
prosjektet (www.skoleklar.no) valgte inCLASS som verktøy for innhenting av data. Metoden
har blitt valgt på bakgrunn av at den har vist reliabilitet og validitet i amerikanske studier. Det
er første gang det blir brukt i en norsk setting, noe som er med på å gjøre denne studien
interessant. Observasjonene av hvert enkelt barn ble utført i løpet av en dag. Barn har, som
alle mennesker, gode og dårlig dager. Man kan undre seg over om observasjoner som er
foretatt på en og samme dag kan gi et riktig bilde av barns kompetanse, og om vi ved å
fordele observasjonene på flere dager ville gitt et annet resultat. Samtidig så er det svært
arbeidskrevende å skulle gjennomføre fire observasjoner på et så stort utvalg av barn. I tillegg
er det viktig at man har kontroll over antall observasjoner og at de er tatt i ulike situasjoner,
noe som vil være enda vanskeligere med observasjoner fordelt på flere dager.
Observasjonene ble gjennomført i barns naturlige setting, altså der de lekte og utfoldet seg.
Ved å observere åpent slik vi har gjort, er det sannsynlig at vår tilstedeværelse har kunnet
påvirke barn og voksnes atferd på en slik måte at det har påvirket resultatene. Dette gjaldt
særlig i forhold til observasjoner ute. Barna var mer oppmerksomme på oss ute ettersom vi
måtte være nærmere barna for å kunne høre hva de sa og det ble også mer tydelig at vi fulgte
etter dem. Dette kan også ha hemmet deres lek og utfoldelse og har videre kunnet påvirke
resultatene. Med tanke på den generelt lave skåren på samspill med voksne, er dette noe som
man bør tenke litt over og kanskje forsøke å ha mindre av observasjonene ute. Det så
riktignok ikke ut til at observasjonene hemmet lek og deltakelse, men det er det vanskelig å si
med sikkerhet. For å få vite noe mer om dette må det nok forskes mer i andre norske
barnehager med dette observasjonsverktøyet.
Den høye interrater reliabilitetsprosenten indikerer at den intense opplæringen og
sertifiseringen av observatørene har vært god. Oversettelsen av sentrale deler av manualen
kan også ha bidratt til det. Gjennomføring av så mange dobbeltkoder har helt klart vært en
styrke for studien. Dette har gitt et bilde av hvordan dette verktøyet har fungert i forhold til å
fange opp individuelle forskjeller på barn knyttet opp mot ulike områder. Den høye
reliabilitetsprosenten har vist at vi som observatører i stor grad er pålitelige i koding av barns
atferd. Studiens funn har i tillegg vært i overensstemmelse med resultatene i fra de
amerikanske studiene og viser med det god reliabilitet og validitet.
75