Masteroppgave Ellen Haugerud.pdf - Universitetet i Stavanger

egrepsvaliditeten for denne faktoren tilfredsstillende. Amerikanerne fant også dette i sine
studier og det tyder på at det trengs mer arbeid med dimensjonene og indikatorene på dette
området. Allikevel ser det ut til at faktorene kan brukes i videre statistiske analyser i og med
at faktorene generelt sett ikke har for skjev fordeling av skårer og har en akseptabel intern
konsistens. En videre mulighet for faktoranalyse er å bruke strukturell modellering og
konfirmatorisk faktoranalyse. Strukturell modellering har den fordelen at den er fri for
tilfeldige målefeil (Pallant, 2010). Slik ville man fått et enda tydeligere bilde av forklart
varians ved en slik faktorstruktur.
inCLASS manualen (Downer, Booren, Hamre, et al., 2010) beskriver, i den delen av teksten
som omhandler observasjon, dimensjonene knyttet til tre hovedområder eller domener. Disse
domenene er ulike den faktorstrukturen som de amerikanske studiene fant og var til en viss
grad forvirrende i dette arbeidet. I faktoranalysene der kom det fram at konfliktdimensjonene
samlet seg i en faktor. Hadde dimensjonene blitt delt inn i fire domener i den delen av
manualen som omhandler observasjon, kunne denne forvirringen formodentlig vært unngått.
Allikevel vil det ofte i forskning være forskjellige personer som jobber med datainnsamling
og analyse, og slik sett er kanskje tredelingen grei. Samtidig vil en inndeling i de fire
faktorene også virke logisk og pedagogisk for observatøren og man kunne kanskje vurdert
dette i revidering av manualen.
For å konkludere viser resultatene i denne studien at de psykometriske egenskapene til
inCLASS vertkøyet er tilfredsstillende/gode og at verktøyet dermed klarer å fange opp de
individuelle forskjellene i barns kompetanse knyttet til hovedområder for utvikling og for
ferdigheter som er sentrale for læring. Det er behov for en viss grad av tilpasning og
videreutvikling, særlig i forhold til dimensjonene som omhandler oppgaveorientering.
Variabelen konflikt med voksne har dårlige psykometriske egenskaper og kan ikke brukes i
videre statistiske analyser som baserer seg på korrelasjon.
6.5 Metodiske betraktninger
I en slik studie må man foreta mange valg. Mange av disse valgene omhandler metoden som
man velger å bruke. En masterstudie har begrensninger i forhold til tid og ressurser som også
er med på å påvirke de valgene som blir foretatt. Det vil alltid være sterke og svake sider ved
en studie. Jeg vil i dette avsnittet reflektere litt rundt det.
74