Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen
Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen
Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Europautredningen</strong> Frode Veggeland<br />
2008; Nugent 2010). En grunnleggende målsetting<br />
for CAP var knyttet <strong>til</strong> det generelle målet om å sikre<br />
fri bevegelse av varer <strong>på</strong> tvers av landegrensene i EF.<br />
Sentrale målsettinger var videre å øke produktiviteten<br />
i landbruket, sikre en rettferdig levestandard for<br />
bøndene, stabilisere markeder, sikre <strong>mat</strong>forsyning, <strong>og</strong><br />
å sikre hensiktsmessige forbrukerpriser (Ockenden <strong>og</strong><br />
Franklin 1995, s. 2). 8 Ivaretakelse av <strong>mat</strong>trygghet <strong>og</strong><br />
forbruker- <strong>og</strong> helsebeskyttelse var ikke del av EFs felles<br />
landbrukspolitikk <strong>og</strong> var heller ikke synlig <strong>på</strong> andre<br />
felt som grenser opp <strong>til</strong> <strong>mat</strong>politikken, for eksempel<br />
handelspolitikken. Matpolitikken i EF var derfor lenge<br />
dominert av målsettingene i CAP, mens regulering av<br />
<strong>mat</strong>trygghet <strong>og</strong> forbruker- <strong>og</strong> helsebeskyttelse primært<br />
var områder som var overlatt <strong>til</strong> det enkelte medlemslands<br />
lovgivning.<br />
EFs første <strong>mat</strong>vareregulering ble vedtatt i 1962 <strong>og</strong> var<br />
rettet mot bruken av fargestoffer i <strong>mat</strong>varer (O’Rourke<br />
2005). Etter dette tok det mange år før EF var særlig<br />
aktiv i lovgivningen <strong>på</strong> <strong>mat</strong>feltet. Regelverksutviklingen<br />
var dessuten preget av medlemslandenes<br />
ulike tradisjoner, av hensynet <strong>til</strong> ulike næringer, ikke<br />
minst industri <strong>og</strong> landbruk, <strong>og</strong> av hensynet <strong>til</strong> frihandel<br />
(O’Rourke 2005; Ugland <strong>og</strong> Veggeland 2006).<br />
På slutten av 1980-tallet <strong>og</strong> utover <strong>på</strong> 1990-tallet ble<br />
<strong>mat</strong>politikk, <strong>og</strong> da særlig <strong>mat</strong>trygghet, plassert høyere<br />
<strong>på</strong> Europas <strong>og</strong> ikke minst EFs dagsorden (Maurer <strong>og</strong><br />
Sobal 1995; Vos 2000; Nugent 2010). Dette skyldes<br />
flere <strong>forhold</strong>. For det første hadde EF satt i gang et intensivert<br />
arbeid med å fullføre det felles indre marked<br />
gjennom fjerning av gjenstående handelshindringer.<br />
For det andre oppsto det flere <strong>mat</strong>skandaler i EFs<br />
medlemsland som tvang fram økt fokus <strong>på</strong> ivaretakelse<br />
av forbruker- <strong>og</strong> helsehensyn gjennom offentlig<br />
regulering av <strong>mat</strong>feltet (Miller <strong>og</strong> Reilly 1995; Veggeland<br />
2000; Vos 2000). For det tredje ble det gjennom<br />
etableringen av WTO i 1995 iverksatt en egen avtale<br />
(SPS-avtalen) som omhandlet <strong>mat</strong>trygghet, dyrehelse<br />
<strong>og</strong> plantehelse som WTO-medlemmene, inkludert<br />
<strong>EU</strong>, var forpliktet av (Sk<strong>og</strong>stad 2001).<br />
Et viktig vendepunkt i EFs lovgivning <strong>på</strong> <strong>mat</strong>feltet<br />
skjedde i 1979, da det falt dom i EF i den såkalte Cassis<br />
de Dijon-saken. 9 Dommen introduserte prinsippet<br />
om gjensidig godkjenning av nasjonale <strong>mat</strong>vareregler<br />
<strong>og</strong> gjorde det enklere å utvikle et felles marked for <strong>mat</strong><br />
i <strong>EU</strong>. Prinsippet innebærer at med mindre tvingende<br />
<strong>og</strong> grunnleggende hensyn <strong>til</strong>sier det, så skal varer, selv<br />
om de er produsert etter ulike regler, kunne omsettes<br />
8 CAPs målsettinger er nedfelt i dagens artikkel 33 (tidligere artikkel<br />
39) i Roma-traktaten.<br />
9 Videre omtale av Cassis de Dijon-saken kan finnes <strong>på</strong> Europaveien.no<br />
(http://www.europaveien.no/) <strong>og</strong> i Vos (1999, s. 56-58).<br />
11<br />
fritt innenfor EFs indre marked. Landene skal med andre<br />
ord kunne respektere hverandres ulike tradisjoner<br />
uten at dette får negative konsekvenser for handelen.<br />
I etterkant av Cassis de Dijon-dommen skjedde det<br />
<strong>på</strong> 1980-tallet en gradvis endring i EFs <strong>til</strong>nærming <strong>til</strong><br />
<strong>mat</strong>politikk ( Joerges <strong>og</strong> Neyer 1997; Vos 1999). Den<br />
nye <strong>til</strong>nærmingen var tett knyttet opp mot realiseringen<br />
av det indre markedet <strong>og</strong> behovet for å fjerne<br />
flest mulig gjenstående handelshindringer mellom<br />
medlemslandene (Egan 2001). I den nye <strong>til</strong>nærmingen<br />
skulle det grunnleggende hensynet <strong>til</strong> forbruker- <strong>og</strong><br />
helsebeskyttelse stå sentralt. Dette betydde samtidig<br />
at EF tok sikte <strong>på</strong> å etablere flere nye felles regler <strong>på</strong><br />
forbruker- <strong>og</strong> helseområdet. Behovet for å vektlegge<br />
<strong>mat</strong>trygghet <strong>og</strong> helsebeskyttelse ved formuleringen av<br />
nye <strong>mat</strong>varereguleringer ble <strong>og</strong>så slått fast. Fokuset <strong>på</strong><br />
frihandel bidro dermed <strong>til</strong> et samtidig fokus <strong>på</strong> forbruker-<br />
<strong>og</strong> helsehensyn. I forbindelse med den nye ”given”<br />
i <strong>mat</strong>politikken vedtok EF nye regler <strong>på</strong> områder som<br />
<strong>til</strong>settingsstoffer, merking, hygiene, <strong>og</strong> offentlig <strong>mat</strong>kontroll<br />
<strong>og</strong> <strong>til</strong>synsvirksomhet (O’Rourke 2005; Vos<br />
1999). EFs <strong>mat</strong>varelovgivning inneholdt likevel fortsatt<br />
i stor grad regler der næringspolitiske <strong>og</strong> kommersielle<br />
hensyn sto sterkt. I EFs arbeid med å realisere det<br />
indre marked innen 1993 var dessuten hovedfokuset <strong>på</strong><br />
handel <strong>og</strong> sikring av fri varebevegelse mellom medlemslandene<br />
(European Commission 1985). Matpolitikkens<br />
målsettinger var derfor langt <strong>på</strong> vei fortsatt<br />
underordnet andre sentrale målsettinger.<br />
På begynnelsen av 1990-tallet var det meste av medlemslandenes<br />
lovgivning <strong>på</strong> <strong>mat</strong>feltet harmonisert <strong>på</strong><br />
<strong>EU</strong>-nivå. EFs <strong>mat</strong>vareregulering ble imidlertid stadig<br />
kritisert for å være overregulert, usammenhengende,<br />
inkonsistent, fragmentert <strong>og</strong> for å være lukket <strong>og</strong> med<br />
lite nytenking (O’Rourke 2005). Flere krisehendelser<br />
<strong>på</strong> 1990-tallet relatert <strong>til</strong> helsefarlig smitte som ble<br />
spredt via <strong>mat</strong>, dyr <strong>og</strong> fôr, bidro <strong>til</strong> at <strong>mat</strong>trygghet ble<br />
satt høyt <strong>på</strong> dagsordenen av produsenter, forbrukere<br />
<strong>og</strong> offentlige myndigheter over hele verden. I <strong>EU</strong><br />
bidro særlig den såkalte kugalskap-saken <strong>til</strong> en omfattende<br />
diskusjon om hvordan <strong>EU</strong>-landene kunne<br />
sikre hensynet <strong>til</strong> <strong>mat</strong>trygghet gjennom felles offentlig<br />
regulering <strong>på</strong> <strong>EU</strong>-nivå (Vos 2000; Veggeland 2000).<br />
Kugalskap-saken avdekket svakheter i <strong>EU</strong>s utforming<br />
<strong>og</strong> anvendelse av regelverk <strong>på</strong> <strong>mat</strong>feltet, <strong>og</strong> synliggjorde<br />
behovet for <strong>til</strong>strekkelig kapasitet <strong>og</strong> ressurser <strong>til</strong><br />
å håndtere <strong>mat</strong>kriser, både nasjonalt <strong>og</strong> <strong>på</strong> <strong>EU</strong>-nivå. I<br />
kjølvannet av kugalskap-saken ble det gjennomført en<br />
rekke reformer i <strong>EU</strong>s <strong>mat</strong>politikk, både når det gjaldt<br />
politikkens innhold <strong>og</strong> dens organisering. <strong>EU</strong> innledet<br />
nå en ny <strong>til</strong>nærming <strong>til</strong> regulering av <strong>mat</strong>feltet <strong>og</strong> fikk<br />
<strong>på</strong> plass både ny lovgivning <strong>og</strong> nye institusjoner (Vos