Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

More documents

Recommendations

Info

34 Frode Veggeland Europautredningen tabell 3.1 ESA-inspeksjoner i Norge 1995-2010 31 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Dyrevelferd 1 1 1 1 Dyrefôr 1 Grensestasjoner 47 1 1 1 1 1 1 1 Kontrolltiltak – dyresykdom 1 1 1 Fisk og sjømat 11 17 32 3 1 1 1 2 1 1 1 Matkontrollsystemer 1 1 1 Ferskt kjøtt 1 1 1 Kjøttprodukter 21 12 16 23 7 1 1 1 Melk og melkeprodukter 1 1 Fjærfe- og kyllingkjøtt 1 1 1 Reststoffer Transmissible 7 1 1 1 Spongiform Encephalopathies (TSE) 1 1 1 Kjøtt fra vilt og viltoppdrett 1 1 Drikkevann 1 Sporbarhet 1 Merkebestemmelser på dyr og kjøtt 1 Totalt 21 23 33 55 64 3 4 4 3 6 5 8 5 2 5 3 31 Tallene i tabell 3.1 bygger på flere kilder. For perioden 1995-99 er tallene hentet fra Veggeland (2002: 55), der tallene igjen er hentet fra ESAs inspeksjonsrapporter. Tallene for 2000-2010 er hentet fra ESAs inspeksjonsrapporter som er lagt ut på ESAs hjemmesider: http:// www.eftasurv.int/internal-market-affairs/areas-of-competence/food-safety/veterinary-inspections/ Tabell 3.1 viser at ESA fra 1995 til 1999 gjennomførte Tallene for 2004-2009 er dobbeltsjekket og en korrigert stor mengde basert på inspeksjoner. Mattilsynets årsrapporter. Etter dette har antallet vært mellom to og åtte inspeksjoner årlig. Denne utviklingen kan forklares med flere forhold. 32 relevante representanter for Mattilsynet og matdepartementene. ESA følger deretter med Mattilsynet på inspeksjoner i konkrete virksomheter. Dette kan dreie Det var seg om foredlingsbedrifter, slakterier, serveringssteder, ekstra behov for inspeksjoner de første årene etter at grensekontrollstasjoner osv. og omfatter både land- EØS-avtalen trådte i kraft. Utvidelsen av EØS-avtalen bruks-, og sjømatområdet. Til slutt holdes det gjerne et på det veterinære området i 1999 førte til at Norge avslutningsmøte der involverte inspektører og repre- skulle fungere som EUs yttergrense for veterinær sentanter for relevante matdepartementer er til stede. grensekontroll overfor tredjeland. Dette skapte behov ESAs primære oppgave er å kontrollere at det norske for omfattende inspeksjoner av grensekontrollstasjoner tilsynssystemet fungerer i tråd med EØS-avtalens i Norge. I tråd med EUs linje har dessuten ESA over regler, det vil i praksis si i tråd med EUs regler. ESA tid i større grad vektlagt systemkontroll, noe som har driver med andre ord først og fremst tilsynskontroll. redusert mengden inspeksjoner av enkeltvirksomheter. ESA påpeker på grunnlag av inspeksjonene eventuelle mangler knyttet til Norges etterlevelse av forpliktelsene ESA-inspektørene holder som regel først møter med under EØS-avtalen. Ved oppdagede brudd på EØSavtalens forpliktelser, enten det gjelder gjennomføring, 31 Tallene i tabell 3.1 bygger på flere kilder. For perioden 1995-99 anvendelse eller tolkning av en EØS-regel, kan ESA er tallene hentet fra Veggeland (2002: 55), der tallene igjen er hen- bringe saken inn for en annen institusjon i to-pilar tet fra ESAs inspeksjonsrapporter. Tallene for 2000-2010 er hentet fra ESAs inspeksjonsrapporter som er lagt ut på ESAs hjemmesider:http://www.eftasurv.int/internal-market-affairs/areas-of-competence/food-safety/veterinary-inspections/ Tallene for 2004-2009 er dobbeltsjekket og korrigert basert på Mattilsynets årsrapporter. systemet, nemlig EFTA-domstolen. Denne domstolen har oppgaver som tilsvarer de oppgavene EU-domstolen har overfor EUs medlemsland. Det innebærer at den har kompetanse til å felle dommer når det gjel- 32 Bygger delvis på samtale med ansatt i ESA. der EFTA-staters brudd på EØS-forpliktelsene, løse
Europautredningen Frode Veggeland tvister mellom to eller flere EFTA-stater, håndtere klager over vedtak gjort av EFTAs overvåkningsorgan, og komme med rådgivende uttalelser til domstoler i EFTA-statene om tolkningen av EØS-reglene (Sejersted med flere 2004). En typisk ESA-inspeksjon vil foregå ved at inspektører fra ESA følger med ansatte fra Mattilsynets hovedkontor og representanter for relevante region- og distriktskontorer (Lie og Veggeland 2010). Inspektører fra EUs inspeksjonsenhet Food and Veterinary Office deltar enkelte ganger som observatører, både på møter og under konkrete inspeksjoner. I forbindelse med inspeksjonene er det vanlig at det holdes ekstra møter ved Mattilsynets distriktskontorer før selve inspeksjonen. Etter at inspeksjonsrunden er over gir ESA-inspektørene en oppsummering av sine kommentarer for hver av virksomhetene som besøkes, og både ansatte ved virksomheten og representanter for Mattilsynet får anledning til å kommentere oppsummeringen. Regelbrudd omtales og påtales i inspeksjonsrapporter som publiseres i etterkant av inspeksjonsrundene. Norske myndigheter får en frist til å sørge for at det blir rettet opp i eventuelle brudd med EØS-regelverket. Gjennom å gi råd og informasjon, felles inspeksjoner med Mattilsynet, møtevirksomhet, og kommentarer til regelbrudd, bidrar ESA til at Mattilsynet driver et tilsyn som samsvarer med regelverket i EØS-avtalen. Målet er å få evaluert rutiner og systemer med sikte på forbedringer – forbedringer som i praksis vurderes opp mot EU-regelverket. Det norske tilsynssystemet får dermed en dobbeltrolle: som tilsynsenhet underlagt matdepartementene i Norge, og som forvalter og praktisk gjennomfører av et norsk regelverk som i stor grad er harmonisert med EU-regelverk gjennom EØSavtalen. Det norske tilsynssystemet er på denne måten tett integrert i et bredere europeisk tilsynssystem, der måten tilsynet drives på innenfor EØS-området vurderes opp mot et felles sett av regler – regler som er utarbeidet i EU. 3.3. Utenfor: utviklingen i norsk landbruk og matvarehandel 35 Mens reguleringen av matfeltet i praksis er tett integrert med EU gjennom EØS-avtalen, både når det gjelder regelverk, lovgivningsprosesser og tilsynsvirksomhet, er den generelle landbrukspolitikken holdt utenfor EØS-samarbeidet. Det norske regelverket på landbruksfeltet er ikke forpliktet av EUs regler i den felles landbrukspolitikken (CAP: Common Agricultural Policy), og norske myndigheter har ikke den samme tilgangen til EUs beslutningssystem som de har på matfeltet. Det samme gjelder i fiskeripolitikken. Utviklingen i norsk landbruk har på den måten skjedd utenfor EUs beslutningsprosesser og formelt sett uavhengig av EUs felles politikk. Det er imidlertid ikke dermed sagt at utviklingen på landbruksfeltet i Norge har skjedd upåvirket av utviklingen i EU. Både EØSavtalen, bilaterale avtaler mellom EU og Norge som berører handelen med landbruksvarer, og nærheten til EU-markedet, er faktorer som påvirker norsk landbruk og landbruksbasert matindustri. Jeg skal her se nærmere på hvordan norsk landbruk og landbruksbasert matindustri har utviklet seg gjennom ”utenforskapet” på landbruksfeltet. 3.3.1. Eksport og import 33 WTO-avtalen, EØS-avtalen, Norges andre avtaler med EU, og EFTAs frihandelsavtaler utgjør de sentrale rammebetingelsene for Norges handel, inkludert handelen med landbruksvarer. Som vist tidligere er EØS-avtalens artikkel 19 og protokoll 3 spesielt interessante i forbindelse med handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU. Vi skal se nærmere på hvordan handelen med landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer har utviklet seg siden begynnelsen av 1990-tallet. 33 Import- og eksportstatistikken er her målt i mengde (kg). Statistikk målt i verdi viser imidlertid i grovt sett det samme bildet når det gjelder utviklingen over tid (se Nordlund 2010).
Page 1 and 2: RappoRt # 9 Norges forhold til EU p
Page 3 and 4: Europautredningen Frode Veggeland O
Page 5 and 6: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 7 and 8: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 9 and 10: Europautredningen Frode Veggeland G
Page 11 and 12: Europautredningen Frode Veggeland 2
Page 13 and 14: Europautredningen Frode Veggeland m
Page 15 and 16: Europautredningen Frode Veggeland a
Page 17 and 18: Europautredningen Frode Veggeland
Page 19 and 20: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 23 and 24: Europautredningen Frode Veggeland U
Page 25 and 26: Europautredningen Frode Veggeland s
Page 29 and 30: Europautredningen Frode Veggeland p
Page 31 and 32: Europautredningen Frode Veggeland f
Page 33: Europautredningen Frode Veggeland k
Page 47 and 48: Europautredningen Frode Veggeland l
Page 51 and 52: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 55 and 56: Europautredningen Frode Veggeland V
Page 59 and 60: Europautredningen Frode Veggeland E

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?