Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

More documents

Recommendations

Info

30 Frode Veggeland Europautredningen Den konflikt som er oppstått i forhold til øvrige lands fagmyndigheter ved at Norge har gjennomført unilaterale sikkerhetstiltak kan ikke utelates i våre overveininger. Det er av reell betydning for Norge å ha tilgang til den informasjon og de diskusjoner som foregår i EUs faste veterinærkomité (SVC) for at vi kan treffe gode smitteforebyggende tiltak. 25 Resultatet ble at Norge gikk bort fra sine unilaterale tiltak og la seg på samme linje som EU. Fra enkelte hold ble det påpekt at episoden illustrerte hvordan utvidelsen av EØS-avtalen på det veterinære området hadde begrenset de handlingsalternativene norske myndigheter har til rådighet ved sykdomsutbrudd innenfor EØS-området. Episoden illustrerer uansett hvordan utvidelsen av EØS-avtalen på det veterinære området har bidratt til at Norge i større grad må stå sammen med EU om fellestiltak når det oppstår sykdomsutbrudd på det veterinære området som berører flere land. Håndteringen av munn- og klovsyke illustrerer også at hensynet til EØS-avtalen kan bidra til at ikke bare faglige vurderinger, men også politiske og til dels økonomiske hensyn vil være en del av premissgrunnlaget ved innføring av sykdomsbekjempende tiltak rettet mot importert mat. Slike hensyn vil også ofte inngå som del av premissgrunnlaget ved håndtering av smitteutbrudd uavhengig av EØS-avtalen. EØSavtalen bidrar imidlertid til at Norges forhold til EU blir en viktig ramme å forholde seg til når vurdering av tiltak gjøres. Direktiver for tilsettingsstoffer EU vedtok i 1988 et rammedirektiv (Rådsdirektiv 89/107/EØF) om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsettingsstoffer i mat (St. prp. nr.12 (2000-2001)). Dette direktivet ble også innlemmet i EØS-avtalen, noe som gjør at Norge dermed er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å iverksette de regler som EU vedtar innenfor rammen av dette direktivet. EU vedtok i 1994-95 tre tilsettingsstoffdirektiver som egentlig skulle vært innlemmet i EØS-avtalen, men som inneholdt elementer der Norge ønsket å bevare nasjonale bestemmelser. 26 Norske myndigheter 25 Statens Dyrehelsetilsyn: ”Munn- og klauvsjuke i Europa - Råd om oppheving av visse sikkerhetstiltak”, 6. april 2001. Lastet ned 6.april 2001 fra: http://www.dyrehelsetilsynet.no/ 26 Direktivene det gjaldt var: Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2EF av 20. februar 1995 om andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer, Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler og Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/35/EF av 30. juni 1994 om søtstoffer til bruk i næringsmidler. anså de fleste tillatte stoffene og mengdebegrensningene som fulgte av direktivene, å være uproblematiske, men så visse helsemessige betenkeligheter med reglene for bruk av enkelte stoffer. I St.meld.nr.40 (1996-97) stod det følgende: ”Regjeringen mener det foreligger faglige vurderinger som gir grunnlag for å opprettholde nasjonale bestemmelser for fem azofargestoffer, søtstoffet cyklamat og konserveringsmidlene nitritt og nitrat”. Danmark og Sverige hadde for øvrig også motforestillinger mot direktivene. Deres motforestillinger var delvis de samme som Norges. Europakommisjonen avslo Sveriges og Danmarks anmodning om å få unntak fra regelverket. Høsten 1999 avslo Europakommisjonen også Norges anmodning om unntak, hovedsakelig med henvisning til Sveriges og Danmarks avslag. Norske myndigheter arbeidet likevel videre med sikte på å få i stand alternative løsninger med Europakommisjonen. Norge lyktes imidlertid ikke med å få unntak fra de tre tilsettingsstoffdirektivene. Europakommisjonen viste til at det ikke var tilstrekkelig faglig grunnlag for å få unntak og at de bekymringer norske myndigheter eventuelt hadde, kunne følges opp nasjonalt gjennom mindre inngripende tiltak, først og fremst gjennom merking og forbrukerinformasjon. Den norske regjeringen opprettholdt sine faglige betenkeligheter. Arbeiderpartiregjeringen la likevel fram en proposisjon for Stortinget høsten 2000 som anbefalte at direktivene skulle innlemmes i EØS-avtalen. I denne proposisjonen viste regjeringen til at Norge på grunnlag av artikkel 102 i EØS-avtalen, kan reservere seg mot å gjennomføre EF-direktiver i norsk rett (jf. den såkalte reservasjonsretten), men at dette kan ha store konsekvenser for eksportindustrien (St.prp.nr.12 (2000-2001)). På bakgrunn av Europakommisjonens avvisende holdning og de potensielle negative følgene av å skulle bruke reservasjonsretten, endte dermed regjeringen med å anbefale Stortinget å vedta at direktivene skulle innlemmes i norsk rett. Når det gjaldt direktivet som omfattet søtningsstoffet cyklamat, anbefalte regjeringen å godkjenne dette, men samtidig be om en overgangsordning som skulle vare til Europakommisjonen hadde revurdert grenseverdiene i direktivet på grunnlag av nye anbefalte maksimums grenseverdier som var anbefalt av EUs vitenskapskomité. Regjeringen viste samtidig til at de negative konsekvensene av å innlemme direktivene ville være begrensede ettersom sentrale næringsorganisasjoner i Norge hadde uttalt at deres holdning var at de ville følge dagens praksis i matproduksjonen uavhengig av de nye EU-direktivene. Ettersom det for mange av de relevante produktene er slik at mesteparten av det som spises er nasjonalt produsert, ble løftet som ble gitt av næringen ansett som betryggende for
Europautredningen Frode Veggeland forbrukerne ut i fra et helseperspektiv. Forbrukerrådet foretok senere undersøkelser, der det ble hevdet at løftene i varierende grad var blitt fulgt opp. Regjeringens proposisjon om innlemmelse av de tre tilsettingsstoffdirektivene, ble gjenstand for en omfattende behandling og debatt i Stortingets næringskomité. I denne prosessen ble det innehentet en rekke nye supplerende vurderinger. Disse vurderingene var blant annet knyttet til konsekvenser for folkehelsen av å vedta de nye reglene og ulike konsekvenser – politisk og økonomisk – av å eventuelt skulle anvende reservasjonsretten. Flertallet i Næringskomiteen bestående av representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Framskrittspartien, endte med å gå inn for å gjennomføre direktivene i norsk rett i tråd med regjeringens anbefaling (Innst.S.nr.104 (2000-2001)). Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre konkluderte i sin mindretallsmerknad med at de ville stemme imot direktivene som omfattet azofargestoffer og nitritt og nitrat, men ville stemme for regjeringens forslag om kombinasjonen av å godkjenne direktivet som omhandlet søtstoffet cyklamat, og samtidig be om en overgangsordning. Representanten fra Senterpartiet gikk i sin merknad inn for at Norge skulle anvende reservasjonsretten i EØS-avtalen og reservere seg mot alle de tre tilsettingsstoffdirektivene. Representanten ville derfor stemme imot regjeringens innstilling i sin helhet. Også Sosialistisk Venstreparti varslet at de ville stemme imot alle tre direktiver. Næringskomiteens innstilling ble behandlet i Stortingets plenum i januar 2001. 27 Voteringen endte med at 68 stemte for og 34 stemte imot komiteens innstilling om å innlemme direktivet om fargestoffer til bruk i næringsmidler og direktivet om bruk av andre tilsetningsstoffer til næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer. Når det gjaldt innlemmelse av direktivet om søtstoffdirektivet, stemte 87 for og 15 imot. Stortinget støttet dessuten enstemmig forslaget om å be regjeringen om å fremme et forslag som presiserer kravene til tydelig og lettfattelig vare- og innholdsdeklarasjoner/merking for næringsmidler. Stortinget ba samtidig regjeringen om å gjennomføre informasjonstiltak overfor norske forbrukere når det gjelder bruk av tilsettingsstoffer i næringsmidler. Norge endte med andre ord med å overta hele det omdiskuterte regelverket til EU relatert til tilsettingsstoffer i mat. 27 Referat fra stortingsbehandlingen er lagt ut på Stortingets hjemmesider: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/ 31 Barnematdirektivene I 2002 var det ny debatt i Norge om hvorvidt det som nok en gang fra norsk hold ble ansett å være problematiske EU-direktiver, skulle godkjennes for innlemmelse i EØS-avtalen. Denne gangen gjaldt det de såkalte barnematdirektivene, det vil kommisjonsdirektiv 96/5/ EF av 16. februar 1996 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn og de to kommisjonsdirektivene 98/36/EF av 2. juni 1998 og 99/39/EF av 6. mai 1999, som begge inneholder endringer i kommisjonsdirektiv 96/5/EF (St. prp.nr.74 (2001-2002)). Direktivene skulle i tråd med EØS-avtalen egentlig ha vært iverksatt samtidig med EUs medlemsland flere år tidligere. Norge hadde imidlertid sammen med Island i flere år arbeidet for enkelte unntak fra EUs regler. Årsaken var faglige motforestillinger mot spesielt maksimumsgrensene som var nedfelt i EU-direktivene for tilsetting av vitaminene A og D, protein, sukker og jern i barnegrøt. Statens ernæringsråd hadde gitt klare advarsler mot at Norge skulle tillate EUs maksimumsgrenser ettersom dette kunne føre til at barn med stort grøtinntak kunne få en helsemessig uheldig tilførsel av de aktuelle næringsstoffene. Dette synet ble støttet av Statens næringsmiddeltilsyn og Forbrukerrådet. De norske faglige vurderingene sto fast gjennom hele diskusjonen om barnematdirektivene. Norske myndigheter lyktes imidlertid ikke med å overbevise Europakommisjonen om nødvendigheten av at Norge på dette grunnlag skulle få unntak fra EUs regler. Etter at Norge ved to anledninger hadde vært med på å anmode om en særskilt nasjonal tilpasning til direktivene, ga Europakommisjonen en faglig begrunnet negativ tilbakemelding i januar 2002. Europakommisjonen viste igjen til at import av mat som er produsert etter EUs regler, må tillates, og at eventuell helsemessig risiko kan reduseres gjennom saklig og objektiv informasjon til forbrukerne. Europakommisjonen mente derfor at det ikke var grunnlag for å unnta direktivene fra EØS-avtalen. I St.prp.nr.74 (2001-2002) fastholdt Bondevikregjeringen, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, de faglige motforestillingene, men viste samtidig til at den hadde uttømt mulighetene for å forhandle fram spesialtilpasninger til EU-direktivene. Regjeringen viste videre til at betydningen både av EØSsamarbeidet og av det framtidige samarbeidet med EU om mattrygghet, tilsa at Norge måtte finne løsninger som var akseptable for EU. Den endte dermed med å anbefale at Stortinget skulle godkjenne innlemmelsen av barnematdirektivene i norsk rett. Regjeringen viste i den sammenheng til at det ville bli gjennomført kompenserende tiltak nasjonalt, blant annet gjennom informasjonstiltak og overvåkning av sammensetningen
Page 1 and 2: RappoRt # 9 Norges forhold til EU p
Page 3 and 4: Europautredningen Frode Veggeland O
Page 5 and 6: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 7 and 8: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 9 and 10: Europautredningen Frode Veggeland G
Page 11 and 12: Europautredningen Frode Veggeland 2
Page 13 and 14: Europautredningen Frode Veggeland m
Page 15 and 16: Europautredningen Frode Veggeland a
Page 17 and 18: Europautredningen Frode Veggeland
Page 19 and 20: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 23 and 24: Europautredningen Frode Veggeland U
Page 25 and 26: Europautredningen Frode Veggeland s
Page 29: Europautredningen Frode Veggeland p
Page 33 and 34: Europautredningen Frode Veggeland k
Page 35 and 36: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 37 and 38: Europautredningen Frode Veggeland f
Page 47 and 48: Europautredningen Frode Veggeland l
Page 51 and 52: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 55 and 56: Europautredningen Frode Veggeland V
Page 59 and 60: Europautredningen Frode Veggeland E

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?