Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

More documents

Recommendations

Info

22 Frode Veggeland Europautredningen tiet og Kristelig Folkeparti, gikk inn for at Stortinget skulle gi sitt samtykke til inngåelse av avtalen mellom EU og Norge og understreket videre at ”gjennomføringen av avtalen først og fremst er et nærings- og forbrukerspørsmål” (Innst.S.nr.286 (2002-2003), s.2). Mindretallet bestående av medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpekte at avtalen ville forsterke den allerede eksisterende ubalansen i landbruksvarehandelen mellom Norge og EU og at forhandlingsresultatet var i strid med ordlyden i EØSavtalens artikkel 19 om at tollreduksjoner skal være gjensidig fordelaktige. De viste videre til at det er norske matprodusenter som må bære denne belastningen. Mindretallet støttet derfor ikke komiteens innstilling om å samtykke til inngåelse av avtalen. Komiteens innstilling ble behandlet i plenum i Stortinget 19. juni 2003. 17 Saken ble lagt fram for Stortinget i henhold til Grunnlovens § 26, som innebærer at artikkel 19-avtalen ble betraktet som ”svært viktig”. 18 I debatten viste Arbeiderpartiets representant Haakon Blankenborg til at man kunne gått imot artikkel 19-avtalen hvis man var grunnleggende imot handel med matvarer, men at det i så fall også ville innebære at man var imot det grunnlaget avtalen bygger på, nemlig EØS-avtalen. Han understreket at artikkel 19-avtalen må ses på som en konsekvens av EØS-avtalen. Videre trakk han fram at avtalen vil føre til ny konkurranse for bønder, men også kunne føre til både billigere og nye produkter for norske forbrukere. Samtidig kunne avtalen etter hans vurdering åpne opp nye markeder for norske bønder. Likevel mente han også at det hadde vært en fordel om regjeringen i større grad hadde klarert og diskutert de landbrukspolitiske og forbrukerpolitiske sidene ved avtalen før den kom til Stortinget. Han pekte med andre ord på at det hadde vært gitt for kort tid til å behandle saken, noe som også ble påpekt av flere andre stortingsrepresentanter. Senterpartiets Marit Arnstad hevdet i sitt innlegg at avtalen i praksis ville være til Norges disfavør og at Senterpartiet ikke ville gi sin tilslutning til avtalen. Landbruksminister Lars Sponheim fra Venstre framhevet at det var viktig at artikkel 19-avtalen kom på plass og at intensjonene i EØS-avtalen om utvidet handel med landbruksvarer ble fulgt opp, både for EØS-avtalen i seg selv og for Norges forhold til EU. Utenrikskomiteens innstilling om samtykke til inngåelse av artikkel 19-avtalen ble vedtatt av Stortinget med 77 mot 22 stemmer. De som 17 Referat fra stortingsbehandlingen er lagt ut på Stortingets hjemmesider: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/ 18 Ifølge Grunnlovens § 26 skal traktater av særlig viktighet og i alle tilfeller traktater som krever ny lov eller storingsbeslutning, være bindende først når Stortinget har gitt sitt samtykke. stemte imot var Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Avtalen ble iverksatt 1. juli 2003. I 2006 igangsatte EU og Norge nye forhandlinger under artikkel 19. Den nye avtalen ble klar i 2010. Utvidet handel med ost er en sentral del av artikkel 19-forhandlingene. Avtalen fra 2010 innebærer at den tollfrie importkvoten for ost utvides fra 4500 tonn til 7200 tonn (ti prosent av norsk osteforbruk). Tilsvarende gjelder en tollfri kvote på 7200 tonn ost inn til EU. Det er samtidig viktig å understreke at utvidelse av tollfri importkvote for ost ikke nødvendigvis fører til tilsvarende økt import ettersom det hele tiden også har vært importert ost til ordinær toll. Import til ordinær toll erstattes delvis av tollfri import, noe som samtidig kan føre til lavere inntekter for staten ved at tollavgifter fjernes. Artikkel 19-avtalen fra 2010 fastslår at det fra 2014 skal innføres et nytt system for administrering av osteimporten. Administrering av kvoter basert på historiske rettigheter skulle avvikles. Regjeringen antok at ”avviklingen av historiske rettigheter vil gjøre osteimporten mer markedsorientert og konkurransenøytral” (Prop.62 S (2010-2011), s.3). Artikkel 19-avtalen etablerte importkvoter på 900 tonn storfekjøtt, 800 tonn fjørfekjøtt og 600 tonn svinekjøtt – til sammen 2300 tonn. Kvotene gjelder ikke de mest verdifulle delene av slaktet, som beinfrikjøtt som biffer og fileter. Eksisterende kvoter for svinelever, skinke, blodpulver, pølser, baconcrisp og kjøttboller ble økt med til sammen 700 tonn. Dessuten ble det innført en ny kvote for andebryst på 100 tonn. Den samlede kvoteøkningen for kjøttprodukter inn til Norge ble dermed på 3100 tonn. Deler av denne kvoteøkningen ble begrunnet med ”vektlegging på matspesialiteter og forbrukerhensyn” (ibid.). Artikkel 19-avtalen opprettet også enkelte nye kvoter og økning i etablerte kvoter som ble gjort av hensyn til næringsmiddelindustrien. Det ble etablert kvoter for isbergsalat (400 tonn), frosne jordbær (300 tonn), potetråvarer til snacksproduksjon (3000 tonn), solbærsaft/solbærkonsentrat (150 tonn) og blåbærkonsentrat (200 tonn). Kvoten for eplesaft/eplekonsentrat ble økt med 1000 tonn. Det ble også åpnet ny kvote for import av tidligpoteter før norsk sesong (2500 tonn). Inn til EU ble importperioden utvidet for kvoten på søtkirsebær, herunder moreller, og det ble åpnet en ny kvote på 400 tonn for bringebær og en kvote på 200 tonn for potetchips. I tillegg til dette ble det gitt økte kvoter for import av diverse frø og korn som dekker en eksisterende import. Norge fikk dessuten en ny kvote inn til EU på 13000 tonn hunde- og kattemat.
Europautredningen Frode Veggeland Utover nye kvoter og økning i etablerte kvoter ble partene også enige om enkelte tollreduksjoner og gjensidig tollfrihet på en rekke produkter der tollen allerede var svært lav, det vil si under 1 kr pr. kg eller 30 prosent. Tollfriheten ble gitt til 186 varelinjer eller ca 14 prosent av landbruksproduktene i den norske tolltariffen. Det ble innført tollfrihet eller tollfrie kvoter for blant annet vegetabilske oljer, tran og juletrær. Avtalen krever endringer i ”Forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer”. Staten får noe ekstra inntekter gjennom fordeling av importkvoter gjennom auksjon, men taper også inntekter gjennom reduksjon i toll og avgifter. Generelt innebærer avtalen en viss økning i konkurransen i det norske markedet. Samtidig understreket regjeringen at det i forhandlingene var lagt vekt på å gi konsesjoner for landbruksvarer der det allerede var import til ordinær toll, eller der matindustrien allerede hadde et importbehov. Gjennom etableringen av denne avtalen gikk Norge bort fra holdningen om å utsette sluttføringen av artikkel 19-forhandlingene til en ny WTO-avtale er på plass. Avtalen tar likevel hensyn til muligheten for en ny WTO-avtale ettersom enkelte av kvotene ble gjort midlertidige i påvente av et eventuelt forhandlingsresultat. I avtalen står det at dersom det i fremtiden gjennomføres en WTO-avtale om landbruk med forpliktelser om nye bestevilkårstollkvoter, vil de bilaterale tollkvotene inn til Norge på 600 tonn svinekjøtt, 800 tonn fjærfekjøtt og 900 tonn storfekjøtt gradvis bli avviklet parallelt med at WTO-kvotene for de samme produktene innføres (Prop.62 S 2010–2011, s.6). Regjeringen la dessuten til grunn at ”importvernet er – og vil fortsatt komme til å være – en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk” og at ”importvernet er en forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer og oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen som grunnlag for en tilfredsstillende inntektsutvikling i jordbruket” (Prop.62 S 2010–2011, s.1). Proposisjonen ble behandlet av Stortingets finanskomité. En samlet komité merket seg at artikkel 19-forhandlingene ville innebære en økning av handelen med jordbruksvarer mellom EU og Norge. Den påpekte samtidig at fordeling av kvoter gjennom auksjon ville gi økte inntekter i statskassen og at det derfor burde legges til rette for å øke andelen auksjoner (Innst.290 S (2010–2011), s.2). Komiteens flertall bestående av representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti støttet regjeringens understreking av at importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Høyres og Fremskrittsparti- 23 ets representanter ga ikke slik støtte. En samlet komité gikk inn for vedtak om at Stortinget skulle samtykke i at artikkel 19-avtalen skulle inngås. Innstillingen ble behandlet i Stortingets plenum 5. april 2011. 19 I likhet med den foregående artikkel 19-avtalen ble spørsmålet om samtykke til avtalen behandlet på grunnlag av Grunnlovens § 26. Saksordfører Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet støttet avtalen, men understreket i sitt innlegg at importvernet sikrer en nasjonal politikk og et nasjonalt prisnivå som er en parallell problemstilling med regjeringens arbeid for å sikre lønns- og arbeidsvilkår for lønnsmottakere i Norge. Landbruksminister Lars Peder Brekk understreket at Norge fortsatt vil ha et sterkt importvern, men pekte på at det spesielt for den norske kjøtt- og osteproduksjonen kunne være noen utfordringer knyttet til de økte importkvotene. Finanskomiteens innstilling ble enstemmig bifalt, og Stortinget ga dermed sitt samtykke til at den nye artikkel 19-avtalen skulle inngås. 2.5.2. Forhandlingene under EØS-avtalens protokoll 3 I EØS-avtalen var det opprinnelig ment at protokoll 3 om handelen med bearbeidede landbruksvarer skulle erstatte Protokoll 2 i Frihandelsavtalen fra 1973. De bilaterale forhandlingene mellom EU og Norge under protokoll 3 viste seg imidlertid å være krevende, og partene forhandlet derfor fram en midlertidig avtale under Frihandelsavtalens Protokoll 2 som blant annet omhandlet sjokolade, bakevarer, pizza, supper og sauser. Protokoll 2-avtalen fra 1996 innførte en importkvote for norsk sjokolade med redusert toll inn til EU (5500 tonn), tollreduksjoner på enkelte av de bearbeidede landbruksvarene som faller inn under Protokoll 2, og videreførte tollfrie kvoter på varer som akevitt, teknisk sprit, margarin og røyketobakk. Ett viktig aspekt ved den nye avtalen var at den bidro til en avklaring med EU om tollsatser som ble innført i forbindelse med etableringen av WTO i 1995 ettersom det for flere produkter var fastsatt tollsatser i WTO som ga dårligere handelsbetingelser for både EU og Norge sammenliknet med tidligere. Protokoll 2-avtalen videreførte også tollfrie kvoter på bearbeidede landbruksvarer som ble etablert gjennom Finlands, Østerrikes og Sveriges medlemskap i EU i 1995. Disse tre landene var tidligere medlemmer av EFTA, og de tollfrie importkvotene hadde da vært underlagt EFTA-konvensjonen. Da landene ble EU-medlemmer, opphørte den tollfrie sta- 19 Referat fra stortingsbehandlingen er lagt ut på Stortingets hjemmesider: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/
Page 1 and 2: RappoRt # 9 Norges forhold til EU p
Page 3 and 4: Europautredningen Frode Veggeland O
Page 5 and 6: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 7 and 8: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 9 and 10: Europautredningen Frode Veggeland G
Page 11 and 12: Europautredningen Frode Veggeland 2
Page 13 and 14: Europautredningen Frode Veggeland m
Page 15 and 16: Europautredningen Frode Veggeland a
Page 17 and 18: Europautredningen Frode Veggeland
Page 19 and 20: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 21: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 25 and 26: Europautredningen Frode Veggeland s
Page 29 and 30: Europautredningen Frode Veggeland p
Page 31 and 32: Europautredningen Frode Veggeland f
Page 33 and 34: Europautredningen Frode Veggeland k
Page 35 and 36: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 47 and 48: Europautredningen Frode Veggeland l
Page 51 and 52: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 53 and 54: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 55 and 56: Europautredningen Frode Veggeland V
Page 59 and 60: Europautredningen Frode Veggeland E

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?