Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

More documents

Recommendations

Info

32 Frode Veggeland Europautredningen av barnematprodukter, og at representanter for norsk matvarebransje og dagligvarehandel dessuten hadde uttalt at de uavhengig av EUs regler ønsket å beholde den eksisterende praksisen for beriking av barnemat. Med utgangspunkt i de kompenserende tiltakene var også nå Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn klar for å gi støtte til at det var faglig forsvarlig å godkjenne barnematdirektivene. Innstillingen fra Stortingets næringskomité om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om å innlemme barnematdirektivene i EØSavtalen, ble lagt fram i oktober 2002 (Innst.S.nr.3 (2002-2003)). Flertallet i næringskomiteen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet, støttet regjerings forslag, mens mindretallet bestående av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gikk imot. I voteringen i Stortinget la Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fram et felles forslag som gikk ut på at Norge skulle legge ned veto mot innføring av EUs barnematdirektiv. 28 Forslaget ble ikke vedtatt. Flertallsinnstillingen som anbefalte godkjenning av barnematdirektivene, ble dermed vedtatt med 70 mot 19 stemmer. 3.2.2. Norsk påvirkning på EUs regelverk: begrenset, men mulig Sakene over illustrerer hvordan Norge har fulgt opp og tilpasset seg til EUs regelverk, også på områder der det har vært klare motforestillinger i Norge mot reglene. Denne tilpasningen har skjedd uavhengig av hvilke partier som har vært i regjering. Norske myndigheter har vurdert bruken av den såkalte reservasjonsretten/ vetoretten, men har så langt vurdert de potensielle kostnadene ved å motsette seg EUs regler til å være for høye. Resultatet har vært at Norge så langt har iverksatt alle EUs regler som har vært relevante for EØSavtalen. Dette illustrerer den begrensede handlefriheten Norge i praksis har under EØS-avtalen til å oppnå unntak når først EU har vedtatt nye EØS-relevante regler. Spørsmålet er da i hvilken grad Norge kan påvirke EUs regelverksarbeid før de blir formelt vedtatt? Norge har tilgang til en rekke komiteer og arbeidsgrupper, der representanter for Europakommisjonen og EUs medlemsland diskuterer forslag til nytt regelverk. Representanter for norske myndigheter, først og fremst fra Mattilsynet, med også fra de tre matdepartementene, deltar her på linje med representanter for EUs 28 Referat fra stortingsbehandlingen er lagt ut på Stortingets hjemmesider: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/ medlemsland bortsett fra at de ikke er med på formelle vedtak. Det er først og fremst i denne lovforberedende fasen at Norge kan påvirke EUs regelverk. Norsk forvaltning er sterkt engasjert i dette arbeidet, noe som illustreres gjennom Mattilsynets omfattende møtevirksomhet. I 2008 deltok Mattilsynet på til sammen 258 møter i arbeidsgrupper og komiteer under Europakommisjonen og i 2009 på til sammen 197 møter. 29 Vedlegg 1 til dette notatet gir en oversikt over mange av de komiteer og arbeidsgrupper der Mattilsynet deltar. Mange av gruppene har hyppige møter, og tjenestemenn fra Norge som deltar opplever også at det skapes et fellesskap mellom deltakerne på disse møtene. Både den norske delegasjonen i Brussel og de tre matdepartementene er involvert sammen med Mattilsynet i koordinering av deltakelsen rettet mot arbeidsgrupper og komiteer under Europakommisjonen. Matdepartementene og Mattilsynet diskuterer hver uke posisjoner i EU-arbeidet, der relevante fagråder ved den norske delegasjonen i Brussel også kan delta på telefon (Lie og Veggeland 2010). Det er også verdt å nevne at det på mat- og landbruksfeltet er ansatt flere norske tjenestemenn i Europakommisjonen som såkalte nasjonale eksperter. De nasjonale ekspertene arbeider for og er underlagt styringen til Europakommisjonen. De kan likevel være viktige som informasjonskanaler for norske myndigheter. Systemet med komiteer og arbeidsgrupper er viktig både som informasjonskanal og som påvirkningskanal. Mattilsynet utarbeider en kommentert dagsorden før alle møter, der saker som skal diskuteres, aktuelle problemstillinger, og hvilke norske interesser som berøres. Saker som skal opp på møter i EU diskuteres hver fredag på koordineringsmøter mellom de tre matdepartementene, Mattilsynet og eventuelt andre berørte departementer. Norske deltakere på arbeidsgruppemøter skriver rapporter fra møtene som sendes til departementene og publiseres på Mattilsynets regelverksutviklingssider. Gjennom deltakelsen får norske representanter innblikk i og tilgang til premisser som legges i den tidlige fasen av EUs lovgivningsprosess. Dette åpner samtidig for at Norge kan søke å påvirke regelverksarbeidet i EU ved å framføre godt faglige funderte argumenter i samsvar med norske interesser (Lie og Veggeland 2010; Veggeland 2004, s. 196). I regjeringens Europastrategi står det følgende om deltakelsen: ”Norske delegater i 29 Jf. oversikter lagt ut på Mattilsynets hjemmeside: http://www. mattilsynet.no/
Europautredningen Frode Veggeland komiteer, arbeids- og ekspertgrupper har samtidig et selvstendig og løpende ansvar for å fange opp nye saker av politisk viktig karakter og/eller som berører norske interesser og sørge for en avklaring av norsk holdning i disse sakene” (Europastrategi for matområdet 2010, s. 6). Deltakelsen inneholder på denne måten en utfordring både når det gjelder å fange opp signaler tidlig i EU-systemet, og å sørge for å koordinere og avklare hvilke norske interesser som skal framføres på møter i Brussel. Tommelfingerregelen er at det er viktig å framføre argumenter så tidlig som mulig i prosessen. En viktig del av arbeidet blir samtidig å etablere nettverk og kontakter hvor erfaringer, kunnskap, ideer og mulige løsninger kan presenteres og diskuteres og der det også er mulig å identifisere aktører som har samsvarende syn som Norge. Dette vil igjen kunne danne grunnlag for å danne saksspesifikke allianser. Norges mulighet for påvirkning er dermed primært knyttet til de uformelle delene av EUs beslutningsprosess, det vil si i den delen av prosessen der det foregår uforpliktende diskusjoner, men ikke foretas formelle vedtak. Spørsmålet er samtidig hvor god gjennomslagskraft Norge kan ha på matfeltet i dette systemet? Ansatte i matforvaltningen som deltar på møter i Brussel understreker først og fremst betydningen av å ha god fagkompetanse, være god forberedt og være i stand til å framføre godt faglige funderte argumenter på møtene. 30 Dersom norske representanter har stor fagekspertise på et bestemt saksområde, øker også sannsynligheten for å få gjennomslag for norske synspunkter på møtene. Det vil ikke minst være slik at gjennomslagskraften øker hvis EU mangler fagekspertise og kompetanse på saksfeltet. Et eksempel på et slikt saksfelt er fiskehelse, der Norge har spesielt god kompetanse. I intervjuer har flere norske representanter pekt på at Norge har fått gehør og dermed kunne påvirke regelverksutformingen, på nettopp dette feltet. Påvirkningsmulighetene vil også kunne øke dersom Norge har sterke interesser i en sak der det i EU ikke er sterke motforestillinger mot de norske synspunktene. Kontinuitet og opparbeidet erfaring kan også øke gjennomslagskraften. Den ene av fagrådene ved den norske delegasjonen i Brussel har påpekt at Norge kan utnytte det som i utgangspunkt må betraktes som en ulempe, nemlig det å ikke ha stemmerett. Manglende stemmerett gjør at Norge er avskåret fra å drive taktisk stemmegivning. Dette kan igjen styrke troverdigheten i argumentasjonen. Det er samtidig slik at det for Norge kan være vanskelig 30 Opplysninger og vurderinger fra informanter bygger på intervjuer med norske tjenestemenn i Brussel på våren 2009 samt oppfølgingsspørsmål våren 2010 som ble foretatt av Amund Lie og Frode Veggeland i forbindelse med arbeidet med boken ”Globalisering og matpolitikk”, Universitetsforlaget, 2010. 33 å nå fram med helt særegne norske interesser, noe sakene som er beskrevet over også illustrerer. Norge må gjennom deltakelsen i Europakommisjonen bidra til fellesskapsløsninger og tilpasse seg til de kompromiss som gjøres mellom 27 medlemsland. EUs system med komiteer og arbeidsgrupper gir dermed Norge en viss mulighet til å komme innspill i EUs regelverksarbeid, noe som til en viss grad kan kompensere for manglende formell innflytelse. Det er samtidig vanskelig å måle i hvor grad Norges innspill i praksis har hatt på utfallet i EUs lovgivningsprosess. Ofte vil påvirkning skje gjennom allianser og samarbeid med andre land som deler norske interesser. 3.2.3. Overvåkning og kontroll: norsk tilsyn som del av et europeisk tilsynssystem EØS-avtalen forutsetter at regelverksutviklingen og håndhevelsen av reglene i EFTA-landene i EØS er mest mulig parallell med utviklingen i EU (Sejersted med flere 2004). Europakommisjonen overvåker hvorvidt de 27 medlemslandene i EU etterlever EU-reglene, mens det er EFTAs overvåkningsorgan ESA som overvåker hvorvidt EFTA-landene Island, Norge og Liechtenstein etterlever EØS-regelverket. ESA gjennomfører hvert år flere inspeksjoner av det norske tilsynssystemet. Det varierer ellers hvilket tema som skal være i fokus på inspeksjonene, om det er kjøtt, meieri, sjømat, grensekontroll osv. Tabell 3.1 gir en oversikt over ESA-inspeksjoner på matfeltet og det veterinære området fra 1995 til 2008.
Page 1 and 2: RappoRt # 9 Norges forhold til EU p
Page 3 and 4: Europautredningen Frode Veggeland O
Page 5 and 6: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 7 and 8: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 9 and 10: Europautredningen Frode Veggeland G
Page 11 and 12: Europautredningen Frode Veggeland 2
Page 13 and 14: Europautredningen Frode Veggeland m
Page 15 and 16: Europautredningen Frode Veggeland a
Page 17 and 18: Europautredningen Frode Veggeland
Page 19 and 20: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 23 and 24: Europautredningen Frode Veggeland U
Page 25 and 26: Europautredningen Frode Veggeland s
Page 29 and 30: Europautredningen Frode Veggeland p
Page 31: Europautredningen Frode Veggeland f
Page 35 and 36: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 37 and 38: Europautredningen Frode Veggeland f
Page 47 and 48: Europautredningen Frode Veggeland l
Page 51 and 52: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 55 and 56: Europautredningen Frode Veggeland V
Page 59 and 60: Europautredningen Frode Veggeland E

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?