Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

More documents

Recommendations

Info

26 Frode Veggeland Europautredningen skal behandle import av bearbeidede landbruksvarer (som er listet opp i avtalens vedlegg C) fra et annet EFTA-land mindre fordelaktig enn det som gjelder i forhold til import fra EU eller fra andre parter i frihandelsavtalene som partene har inngått. De preferanseordninger som er forhandlet fram med EU (og andre frihandelspartnere), legger viktige rammer for de preferanseordninger som gjelder internt i EFTA. Preferanseordninger viser her til mer gunstige ordninger og betingelser enn det som følger av kravene i WTO. Samme type regulering av handelen med bearbeidede landbruksvarer går igjen i EFTAs frihandelsavtaler. EFTA tilbyr generelt samme type varedekning og samme tollreduksjoner i frihandelsavtalene, som det som gjelder i Protokoll 3-avtalen under EØS-avtalen. Når det gjelder veterinære og plantesanitære forhold, herunder forhold relatert til mattrygghet, henvises det i EFTAs frihandelsavtaler til WTOs regelverk (SPSavtalen). Ettersom disse områdene i all hovedsak er harmonisert gjennom EØS-avtalen, har ikke EFTA noe særlig å gi på dette området i forhandlinger med andre land utover det som følger av EUs regler. På denne måten binder EØS-avtalen opp EFTA når det gjelder innholdet i tredjelandsavtalene. EU er dermed en viktig referanseramme på mat- og landbruksfeltet også i EFTA-sammenheng. 2.7. Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet: oppsummert Betydningen av internasjonal regulering av mat- og landbruksfeltet har økt kraftig for Norge siden 1980-tallet. Dette har kommet til uttrykk gjennom etableringen av WTO, gjennom EUs utvidelse og gjennomføring av det indre marked, gjennom EUs økte engasjement i regulering av matfeltet, og gjennom Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Selv om Norge har beholdt en selvstendig landbrukspolitikk, er handelen med mat og landbruksvarer berørt av internasjonale avtaler generelt og forholdet til EU spesielt. Norge har overtatt det meste av EUs tekniske reguleringer på matfeltet, det har vært en gradvis utvikling i retning av å liberalisere handelen mellom EU og Norge når det gjelder både basis landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer. I tillegg har det også til en viss grad oppstått press for å liberalisere denne handelen gjennom EFTA og EFTAs frihandelsavtaler. Forholdet til EU har endret beslutningsprosessene når det gjelder den reguleringen av matfeltet ved at norske myndigheter i dag forholder seg til prosessene på EUnivået ved både utforming og iverksetting og overvåkning av EU-regelverk. Norge har beholdt muligheten til å føre en selvstendig landbrukspolitikk, men også på dette området har utviklingen i EU fått stadig større betydning: gjennom den generelle handelsliberaliseringen innenfor rammen av WTO, gjennom bilaterale forhandlinger, gjennom prisutviklingen i EU (jf. også grensehandel) og gjennom EU-landenes interesser (ikke minst i Norges naboland) av å eksportere landbruksprodukter til Norge. EU har også fått økt betydning for hvordan EFTAsamarbeidet utvikler seg videre, ikke minst fordi en rekke av de tidligere EFTA-landene i dag er medlemmer av EU. Selv om Norge står utenfor EU, har likevel EU økt i betydning som premissleverandør i den norske politikken på mat- og landbruksfeltet. Norge er i praksis en del av EU når det gjelder reguleringen av matfeltet, men norske myndigheter har likevel ikke formell adgang innenfor rammen av EØS-avtalen til EUs politiske prosesser på dette området. Norge står utenfor EUs landbrukspolitikk, men både den geografiske nærheten til EU-markedet og det faktum at EU er generelt er Norges viktigste handelspartner, gjør at utviklingen i EU får betydning for politikk, landbruksnæring, matindustri og forbrukere i Norge. I neste kapittel skal jeg se nærmere på hvordan mat- og landbruksfeltet har utviklet seg i Norge siden EØS-avtalen ble forhandlet fram på begynnelsen av 1990-tallet.
Europautredningen Frode Veggeland 3. EU, EØS og utviklingen på mat- og landbruksfeltet i Norge 3.1. Utviklingen av mat- og landbruksfeltet I dette kapittelet ser jeg på utviklingen i mat- og landbruksfeltet i Norge siden EØS-forhandlingene ble sluttført på begynnelsen av 1990-tallet. Jeg vil også se nærmere på hvilke utfordringer utviklingen har skapt for norske myndigheter, næringsinteresser og forbrukere, og på hvilke drivkrefter som synes å ligge bak tilpasningene til EU. Jeg ser først på det området der Norge langt på vei kan betraktes som innenfor EU gjennom den tette integreringen i EU som følger av EØS-avtalen, nemlig regulering av matfeltet. Deretter ser jeg på utviklingen på det området der Norge i all hovedsak står utenfor EUs politikk og reguleringer, nemlig landbruksfeltet. 3.2. Innenfor: Norge som del av EUs indre marked på matfeltet 3.2.1. Implementering av EUs regelverk på matfeltet Rettsaktene på matfeltet utgjør som tidligere nevnt ca. 40 prosent av alle rettsakter som Norge har implementert gjennom EØS-avtalen. 21 Til sammen hadde Norge implementert omkring 7000 rettsakter gjennom EØS-avtalen pr. 2010. 22 I 2010 ble det tatt inn 148 nye rettsakter i EØS-avtalen hvorav 100 krevde endringer i det norske regelverket. I tillegg ble det vedtatt 35 rettsakter etter forenklet prosedyre som alle krevde regelverksendring. I forbindelse med regelverksendringer har Mattilsynet rutiner for å innhente innspill og synspunkter fra de som er berørt av regelverket i Norge. I tråd med forvaltningsloven gjennomføres det ordinære høringer med berørte parter ved utarbeidelse av det norske regelverket. Problemet med disse høringene er at de skjer etter at de EØS-relevante rettsaktene som de norske reglene bygger på, er vedtatt. Det er derfor ikke rom for tilpasninger. Disse høringene fungerer derfor primært som en formalitet uten noe reelt formål, bortsett fra som en måte å informere berørte parter om de nye reglene. For at berørte parter skal ha mulighet til å påvirke prosessen, er Mattilsynet avhengig av å få innspill på et tidligst mulig tidspunkt. Måten dette gjøres på i dag, er ved at Mattilsynet legger ut informasjon på sine hjemmesider om alle saker der Mattilsynet deltar i diskusjonene i EU. I tillegg er det opprettet enkelte e-postgrupper, der synspunkter fra berørte parter hentes inn. Representanter for norske 21 Jf. oversikter fra Europalov.no. Matfeltet er da relatert til fellesbetegnelsen ”mattrygghet” som inneholder områdene næringsmidler, dyrefôr, plantesanitære forhold og veterinære forhold. 22 Jf. Europaportalen på regjeringen.no. virksomheter har påpekt at de opplever at dialogen med Mattilsynet i forbindelse med regelverksutviklingen i EU, ikke er god. De savner en tettere og mer strukturert form for dialog som kan sikre at de tidligst mulig får respondert og diskutert sakene på en god måte med Mattilsynet. 27 Siden 1990-tallet har EU lagt vekt på å vedta nye regler som forordninger, som innebærer at de skal gjennomføres ”som sådan”. Det er likevel slik at også forordninger må tolkes og innarbeides i nasjonal rett. Det kan derfor også for disse oppstå ulike tolkninger i ulike land, noe som kan skape utforutsigbarhet for berørte virksomheter. I Norge er det vist til at det for berørte parter kan være vanskelig å forstå hvilke lovtekster man skal forhold seg til når det gjelder EØS-basert regelverk. Med over 300 forskrifter utgjør også regelverkets størrelse et problem i denne sammenheng. I tillegg er det både fra Mattilsynet og berørte virksomheter påpekt problemer med de norske oversettelsene av rettsaktene som kommer gjennom EØS. Det kan ta svært lang tid før rettsakter som er tatt inn i EØSavtalen, foreligger i norsk oversettelse. Det er også påpekt at oversettelsene ikke alltid er like gode. Både for berørte virksomheter som skal følge reglene, og for Mattilsynet, som skal sørge for at reglene overholdes, er det viktig at rettsakter foreligger i korrekt oversettelse tidligst mulig. Det meste av rettsaktene på matfeltet har vært uproblematiske. Mattilsynet opplever ikke at det er store prinsipielle uenigheter mellom EU og Norge på det forvaltningsområdet Mattilsynet forvalter. Det meste dreier seg om tekniske bestemmelser som Norge uansett ville hatt interesse av å gjennomføre. Mange av bestemmelsene bygger på anbefalinger fra de samme internasjonale organer (for eksempel anbefalinger fra Verdens dyrehelseorganisasjon OIE og FNs matvarestandardorgan Codex Alimentarius Commission) som Norge også før EØS-avtalen brukte som grunnlag for nasjonal lovgivning. Mange bestemmelser har dessuten bidratt til å styrke og forbedre den norske reguleringen av matfeltet, for eksempel regler, rutiner og systemer knyttet til tilsyn og kontroll med næringsvirksomheter og overvåkning av sykdomssituasjon på tvers av landegrensene. Norge har også dratt fordeler av EØS-samarbeidet på matfeltet ved å inngå i et tettere og mer omfattende faglig europeisk samarbeid og nettverk. I tillegg har Norges implementering av regelverk på matfeltet bidratt til å fjerne unødvendige handelshindringer og dermed lagt bedre til rette for handelen mellom EU og Norge – en handel som er spesielt viktig for den norske sjømatnæringen. Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har det likevel vært
Page 1 and 2: RappoRt # 9 Norges forhold til EU p
Page 3 and 4: Europautredningen Frode Veggeland O
Page 5 and 6: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 7 and 8: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 9 and 10: Europautredningen Frode Veggeland G
Page 11 and 12: Europautredningen Frode Veggeland 2
Page 13 and 14: Europautredningen Frode Veggeland m
Page 15 and 16: Europautredningen Frode Veggeland a
Page 17 and 18: Europautredningen Frode Veggeland
Page 19 and 20: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 23 and 24: Europautredningen Frode Veggeland U
Page 25: Europautredningen Frode Veggeland s
Page 29 and 30: Europautredningen Frode Veggeland p
Page 31 and 32: Europautredningen Frode Veggeland f
Page 33 and 34: Europautredningen Frode Veggeland k
Page 35 and 36: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 47 and 48: Europautredningen Frode Veggeland l
Page 51 and 52: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 55 and 56: Europautredningen Frode Veggeland V
Page 59 and 60: Europautredningen Frode Veggeland E

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?