Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

More documents

Recommendations

Info

24 Frode Veggeland Europautredningen tusen for de gjeldende produktene, men EU og Norge ble gjennom kompensasjonsforhandlinger enige i 1995 om at de skulle etableres på nytt. Gjennomføringen ble imidlertid utsatt til partene var kommet fram til en løsning i Protokoll 2-forhandlingene i 1996. Forhandlingene om protokoll 3 ble først gjenopptatt i 1999, og i september 2001 ble Norge enig med Europakommisjonen om endringer av EØS-avtalens protokoll 2 og 3. Protokoll 3 avtalen trådte i kraft i 2002 og erstattet protokoll 2 i Frihandelsavtalen. Protokoll 3-avtalen utvidet vareomfanget sammenliknet med protokoll 2, blant annet ved å inkludere syltetøy, barnemat og margarin (St.prp.29 (2001-2002)). Avtalen medførte videre et generelt kutt i tollsatsene på 3 prosent inn til Norge og inn til EU. For enkelte produkter inn til Norge var kuttene større. Dette gjaldt barnemat (8-40 prosent), müsli (10 prosent), syltetøy (20 prosent), margarin (20 prosent) og supper/buljonger (10 prosent). Norge oppnådde noen ekstra kutt i tollsatser inn til EU. Dette gjaldt barnemat (3-15 prosent) og supper/buljonger (10 prosent). Regjeringen viste til at avtalen kunne medføre noe økt konkurranse på hjemmemarkedet for den norske næringsmiddelindustrien, og det ble samtidig vist til at det over flere år hadde vært en betydelig importøkning for bearbeidede landbruksvarer til Norge, mens eksporten var svakt fallende (ibid.). Proposisjonen om å godkjenne protokoll 3-avtalen ble behandlet av Stortingets næringskomité, som la fram sin innstilling 10. desember 2001. Flertallet, bestående av representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, kommenterte at det var gitt svært kort tid til å behandle innstillingen i komiteen, men sluttet seg likevel til regjeringens forslag (Innst.S.nr.54 (2001-2002), s.2). Medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterparti og Kystpartiet kommenterte i sin merknad at saken var behandlet på en svært lite tilfredsstillende måte med uakseptable tidsfrister, og at behandlingen derfor ikke var forsvarlig ut fra demokratihensyn og hensynet til kvaliteten i saksbehandlingen. Disse medlemmene fremmet derfor forslag om å utsette saken – subsidiært ville de stemme imot avtalen. Komiteens medlem fra Senterpartiet påpekte at ytterligere nedbygging av tollvernet ville gi en hardt presset matindustri ytterligere problemer, noe som kunne true arbeidsplasser, spesielt i distriktene. Dette medlemmet mente at nedbygging av tollvernet og dynamikken i EØS-avtalen på dette området, ville gjøre det vanskeligere å bidra i framtiden til et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur. Næringskomiteens innstilling ble behandlet i plenum i Stor- tinget 13. desember 2001. 20 Også denne avtalen ble behandlet i henhold til Grunnlovens § 26. Stortingsdebatten ble relativt kort, og innstillingen ble vedtatt med 76 mot 20 stemmer (Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte imot). I forhandlingene om protokoll 3-avtalen som ble vedtatt av Stortinget i 2001, ble det lagt opp til at det senere også skulle igangsettes forhandlinger om å avvikle industribeskyttelse i tollsatsen. Industribeskyttelse ga beskyttelse utover forskjellen i råvarepriser mellom Norge og EU. Det ble dermed med dette som utgangspunkt satt i gang en ny runde med forhandlinger som ble ferdigstilt 11. mars 2004 (St.prp.nr.1 (2004-2005), s.87-88). Forhandlingsresultatet innebar at industribeskyttelsen for de fleste varer ble fjernet for både EU og Norge, at det ble etablert en tollkvoteordning for mineralvann inneholdende sukker, og at det ble enighet om en erklæring om at tollpreferanser ikke skulle undergraves av andre tiltak (ibid.). Den nye avtalen ble iverksatt 1. november 2004 og inngikk som vedlegg til den eksisterende protokoll 3-avtalen. EU har hele tiden ønsket ytterligere forhandlinger om protokoll 3. Særlig Sverige har vært pådriver for slike forhandlinger, noe som gjenspeiler Sveriges eksportinteresser i det norske markedet. I likhet med hva som tidligere ble sagt om artikkel 19-forhandlinger, har norske myndigheter ønsket å vente med nye protokoll 3-forhandlinger til en ny WTO-avtale eventuelt er på plass. 2.5.3. Kompensasjonsavtaler i forbindelse med EUs utvidelser EU ble med virkning fra 1. mai 2004 utvidet fra 15 til 25 medlemsland, noe som samtidig hadde betydning for Norges og EFTAs forhold til de nye medlemslandene. Åtte av de ti nye medlemslandene (Tsjekkia, Ungarn, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovenia, Slovakia) hadde før de ble medlemmer av EU frihandelsavtaler med EFTA-landene, mens de to siste (Malta, Kypros) var omfattet av det norske systemet for preferanser til utviklingsland (GSP: General system of preferences). EU-utvidelsen medførte at avtalene under Artikkel 19 og Protokoll 3 også ble gjeldende for de nye medlemslandene. Norge hadde hatt begrenset handel med de nye medlemslandene når det gjaldt landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer. Det var kun import av jordbær, frosne bringebær og eplesaft fra Polen og Ungarn som hadde hatt særlig omfang. Gjennom kompensasjonsavtalen ble disse importkvotene, 20 Referat fra stortingsbehandlingen er lagt ut på Stortingets hjemmesider: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/
Europautredningen Frode Veggeland som til da hadde vært forbeholdt de nye medlemslandene, lagt til EUs totale kvote. Det norske GSP-systemet gir visse tollpreferanser for varer med opprinnelse i utviklingsland. Systemet gjaldt for Kypros fra 20.april 1974 og for Malta fra 1. oktober 1976 og opphørte da disse to landene ble EUmedlemmer 1. mai 2004. Etter en overgangsperiode på 3 måneder var det dermed de generelle bestemmelsene i EØS-avtalen og de bilaterale avtalene under Artikkel 19 og Protokoll 3, som ble gjeldende også for disse landene. EUs utvidelse i 2004 fikk dermed ikke de store konsekvensene for handelen med landbruksprodukter mellom EU og Norge. Heller ikke utvidelsen av EU 1. januar 2007 med Bulgaria og Romania som nye medlemmer, hadde særlig betydning for samhandelen med landbruksprodukter. Ved utvidelsen i 2007 opphørte EFTAs frihandelsavtaler med Bulgaria og Romania, inkludert de tilknyttede bilaterale landbruksavtalene med Norge. I påvente av at revideringen av EØSavtalen, som var nødvendig på grunn av EUs utvidelse, skulle godkjennes av alle avtaleparter, var det Norges frihandelsavtale med EF fra 1973 med senere endringer som regulerte handelen med Bulgaria og Romania. 1. august 2007 ble EØS-avtalen, herunder Artikkel 19 og Protokoll 3, også gjeldende for handelen med disse landene. 2.6. Handel med mat og landbruksvarer som del av EFTA og EFTAs frihandelsavtaler EFTA (European Free Trade Association – Det europeiske frihandelsforbund) ble opprettet i 1960 som en sammenslutning av europeiske land som stod utenfor det daværende EF (St.prp.nr.10 (2001-2002)). Norge var med fra starten av. Regulering av samarbeidet ble nedfelt i EFTA-konvensjonen, som ikke ble gjenstand for noen omfattende revidering før i 2001. EFTAsamarbeidet har likevel gjennomgått store endringer siden 1960, ikke minst på grunn av at de fleste og største medlemslandene har trådt ut av samarbeidet og blitt medlemmer av EU (Storbritannia, Danmark og Irland i 1973 - Sverige, Finland og Østerrike i 1995). EFTA består i dag av Sveits, Norge, Liechtenstein og Island og har i økende grad rettet aktiviteten mot to formål som ikke var forutsatt i den opprinnelige EFTAkonvensjonen (St.prp.nr.10 (2001-2002)): a) utgjøre en institusjonell ramme for EFTA-landene som inngår i EØS-avtalen og å b) utgjøre en felles plattform for det stadig økende samarbeidet mellom de fire EFTA- 25 landene på den ene siden og organisasjoner og land utenfor EFTA og EU på den andre. EFTAs framforhandling av et omfattende sett av frihandelsavtaler (tredjelandsavtaler) har vært et viktig element i det siste. Det interne EFTA-samarbeidet har samtidig fått sterkt redusert betydning over tid gjennom reduksjon i medlemsmassen og gjennom den reduserte relative betydningen av den interne samhandlingen. Handelen med landbruksvarer har ingen framstående posisjon verken i EFTA-konvensjonen eller i EFTAs frihandelsavtaler. EFTA har ingen felles landbrukspolitikk, og handelen med basis landbruksvarer faller dermed utenfor den generelle frihandelen i EFTA. Regulering av handelen med landbruksvarer framforhandles derfor på bilateralt basis basert på krav og tilbud fra partene. Dette gjelder mellom EFTA-landene under EFTA-konvensjonen, så vel som mellom EFTA og andre handelspartnere gjennom de mange frihandelsavtalene EFTA har etablert. Når det gjelder handelen med basis landbruksvarer (jf. artikkel 19), gir Norge generelt størst tollreduksjoner på produkter som grønnsaker, frukt og blomster, mens det gis minst på sensitive norske jordbruksprodukter som kjøtt og melk (St.prp.nr.10 (2001-2002)). Handelen med bearbeidede landbruksvarer følger i stor grad malen for samarbeidet med EU (jf. protokoll 3). Både EFTAkonvensjonen og frihandelsavtalene åpner for muligheter til reforhandlinger av betingelsene for handelen. Internt i EFTA er det for Norge generelt handelen med Sveits som har særlig interesse, både fordi Sveits er den mest betydelige handelspartneren og fordi Sveits står utenfor EØS-avtalen (St.prp.nr.10 (2001- 2002)). Når det gjelder handelen med basis landbruksvarer mellom Norge og Sveits, er det særlig ost som har betydning. I den reviderte EFTA-konvensjonen fra 2001 ble den tollfrie importkvoten økt fra 14 til 60 tonn på gjensidig basis. Det ble dessuten innlemmet to nye ordninger i konvensjonen for å lette handelen med såfrø og økologiske landbruksvarer. Ordningene går i hovedsak ut på å fjerne eller redusere tekniske handelshindringer. Det ble også forhandlet fram en ordning for samarbeid om veterinære og plantesanitære spørsmål. For bearbeidede landbruksvarer inneholder EFTAkonvensjonen en ordning med råvarepriskompensasjon som kan sammenliknes med RÅK-ordningen Norge har med EU innenfor rammen av EØS-avtalen og Protokoll 3. Dette er regulert gjennom artikkel 9 i EFTA-konvensjonens kapittel 2 om fri varebevegelse. Det er i den forbindelse verdt å merke seg at det i artikkel 9 står at partene i EFTA-konvensjonen ikke
Page 1 and 2: RappoRt # 9 Norges forhold til EU p
Page 3 and 4: Europautredningen Frode Veggeland O
Page 5 and 6: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 7 and 8: Europautredningen Frode Veggeland I
Page 9 and 10: Europautredningen Frode Veggeland G
Page 11 and 12: Europautredningen Frode Veggeland 2
Page 13 and 14: Europautredningen Frode Veggeland m
Page 15 and 16: Europautredningen Frode Veggeland a
Page 17 and 18: Europautredningen Frode Veggeland
Page 19 and 20: Europautredningen Frode Veggeland M
Page 23: Europautredningen Frode Veggeland U
Page 29 and 30: Europautredningen Frode Veggeland p
Page 31 and 32: Europautredningen Frode Veggeland f
Page 33 and 34: Europautredningen Frode Veggeland k
Page 35 and 36: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 47 and 48: Europautredningen Frode Veggeland l
Page 51 and 52: Europautredningen Frode Veggeland t
Page 55 and 56: Europautredningen Frode Veggeland V
Page 59 and 60: Europautredningen Frode Veggeland E

Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet - Europautredningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?