17.07.2013 Views

Asplan Viak - Husbanken

Asplan Viak - Husbanken

Asplan Viak - Husbanken

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

IV<br />

gjenstår, jo mer risiko overlates til andre. Motsatsen til dette er at hvis gjennomføringen<br />

settes bort på et for tidlig tidspunkt vil byggherrens innflytelse bli liten. Settes gjennomføringen<br />

bort "for sent" tar byggherren en for stor risiko (det vil si for stor i forhold til den<br />

kompetanse han har).<br />

ARKITEKTER/KONSULENTER<br />

Panelet anslo potensialet for å redusere kostnader under dette punktet var å bruke de samme<br />

personene om igjen i flere prosjekter. Dette har delvis noe med faglig innsikt i den aktuelle<br />

type prosjekter å gjøre, men også en del med å bygge opp et "team" som jobber effektivt<br />

sammen.<br />

Panelet var spesielt opptatt av at arkitekter og konsulenter uten erfaring med omsorgsboliger<br />

kunne trekke kostnadene betydelig opp fordi veien fram til en løsning ble lang, og uten at<br />

man egentlig hadde noen garanti for at løsningen heller ville være særlig god. Generelt<br />

manglende erfaring med omsorgsboliger ved handlingsplanens oppstart kan således være en<br />

forklaringsfaktor for høye byggekostnader.<br />

Ideelt sett bør brukerkravene være gitt når prosjekteringen starter (det vil si når arkitekter og<br />

konsulenter begynner å jobbe og taksameteret går).<br />

PROSJEKTORGANISERING<br />

Det viser seg i praksis at såfremt ikke hele prosjektet settes bort som en totalentreprise er det<br />

store variasjoner i hvordan kommunene organiserer prosjektene. Dette gjelder altså ulike<br />

varianter av byggherrestyrte, delte entrepriser. Prosjektorganisasjonene blir ofte relativt<br />

tilfeldig sammensatt både hva gjelder kompetanse, kapasitet og ansvarsfordeling. Svært mye<br />

av årsaken til dette ligger i at kommunene ikke har hatt denne type oppgaver tidligere.<br />

I den grad kommunene har valgt å selv være byggherre påligger det dem også et ansvar for<br />

økonomistyring, oppfølging og kontroll av fremdrift og kvalitet. Hvis manglende<br />

kompetanse eller kapasitet eller uklare ansvarsforhold i kommunen gjør at dette ansvaret ikke<br />

blir godt nok ivaretatt vil erfaringsvis kostnadene øke – prosjektet kommer mer eller mindre<br />

ut av kontroll.<br />

OPPSUMMERING<br />

• Kan tekniske forskjeller forklare kostnadsforskjellen?<br />

De alternative entreprenørkalkylene viser at tekniske forskjeller mellom omsorgsboliger og<br />

ordinære boliger kun kan forklare en liten del av de kostnadsforskjeller som er observert.<br />

• Kan ulikheter i produksjonens organisering forklare forskjellen?<br />

Hvis vi legger en vid definisjon av ”produksjonens organisering” til grunn er det her den<br />

største delen av forklaringen av ekstrakostnadene ved bygging av omsorgsboliger finnes.<br />

Fellesnevneren for disse forholdene er at det i denne sammenheng svært ofte er avvik fra de<br />

fremgangsmåter som er utviklet i byggemarkedet for øvrig. Årsaken til at byggemarkedet og<br />

boligbygging virker på den måten det gjør må i stor grad tillegges det forhold at det her er to<br />

<strong>Asplan</strong> Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!