Asplan Viak - Husbanken
Asplan Viak - Husbanken
Asplan Viak - Husbanken
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
IV<br />
gjenstår, jo mer risiko overlates til andre. Motsatsen til dette er at hvis gjennomføringen<br />
settes bort på et for tidlig tidspunkt vil byggherrens innflytelse bli liten. Settes gjennomføringen<br />
bort "for sent" tar byggherren en for stor risiko (det vil si for stor i forhold til den<br />
kompetanse han har).<br />
ARKITEKTER/KONSULENTER<br />
Panelet anslo potensialet for å redusere kostnader under dette punktet var å bruke de samme<br />
personene om igjen i flere prosjekter. Dette har delvis noe med faglig innsikt i den aktuelle<br />
type prosjekter å gjøre, men også en del med å bygge opp et "team" som jobber effektivt<br />
sammen.<br />
Panelet var spesielt opptatt av at arkitekter og konsulenter uten erfaring med omsorgsboliger<br />
kunne trekke kostnadene betydelig opp fordi veien fram til en løsning ble lang, og uten at<br />
man egentlig hadde noen garanti for at løsningen heller ville være særlig god. Generelt<br />
manglende erfaring med omsorgsboliger ved handlingsplanens oppstart kan således være en<br />
forklaringsfaktor for høye byggekostnader.<br />
Ideelt sett bør brukerkravene være gitt når prosjekteringen starter (det vil si når arkitekter og<br />
konsulenter begynner å jobbe og taksameteret går).<br />
PROSJEKTORGANISERING<br />
Det viser seg i praksis at såfremt ikke hele prosjektet settes bort som en totalentreprise er det<br />
store variasjoner i hvordan kommunene organiserer prosjektene. Dette gjelder altså ulike<br />
varianter av byggherrestyrte, delte entrepriser. Prosjektorganisasjonene blir ofte relativt<br />
tilfeldig sammensatt både hva gjelder kompetanse, kapasitet og ansvarsfordeling. Svært mye<br />
av årsaken til dette ligger i at kommunene ikke har hatt denne type oppgaver tidligere.<br />
I den grad kommunene har valgt å selv være byggherre påligger det dem også et ansvar for<br />
økonomistyring, oppfølging og kontroll av fremdrift og kvalitet. Hvis manglende<br />
kompetanse eller kapasitet eller uklare ansvarsforhold i kommunen gjør at dette ansvaret ikke<br />
blir godt nok ivaretatt vil erfaringsvis kostnadene øke – prosjektet kommer mer eller mindre<br />
ut av kontroll.<br />
OPPSUMMERING<br />
• Kan tekniske forskjeller forklare kostnadsforskjellen?<br />
De alternative entreprenørkalkylene viser at tekniske forskjeller mellom omsorgsboliger og<br />
ordinære boliger kun kan forklare en liten del av de kostnadsforskjeller som er observert.<br />
• Kan ulikheter i produksjonens organisering forklare forskjellen?<br />
Hvis vi legger en vid definisjon av ”produksjonens organisering” til grunn er det her den<br />
største delen av forklaringen av ekstrakostnadene ved bygging av omsorgsboliger finnes.<br />
Fellesnevneren for disse forholdene er at det i denne sammenheng svært ofte er avvik fra de<br />
fremgangsmåter som er utviklet i byggemarkedet for øvrig. Årsaken til at byggemarkedet og<br />
boligbygging virker på den måten det gjør må i stor grad tillegges det forhold at det her er to<br />
<strong>Asplan</strong> Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger