Asplan Viak - Husbanken

10 10 BYGGEMARKEDET
BYGGEMARKEDET
10.1 10.1 Innledning
Innledning
Byggemarkedet analyseres på en tilsvarende måte som boligmarkedet foran. Det er imidlertid
en viktig forskjell. Denne er at det er mindre grunn til å betrakte byggemarkedet som lokalt,
eller sagt på en annen måte: Aktørenes økonomiske oppland er antageligvis større. I Osloområdet
er det normalt at selv små entreprenørfirma er lokalisert til Buskerud og Vestfold,
men tar på seg og også aktivt søker oppdrag i Oslo. Dette betyr ikke for prinsippet bak
analysen, dvs. det teoretiske grunnlaget, men det har konsekvenser for hvilket geografisk
nivå vi legger inn i analysen. Hensyn tatt til at bygg- og anleggsbransjen er mobil, og at det
er flere landsdekkende aktører, finner vi det lite hensiktsmessig å dele opp landet i mindre
geografiske analyser. Med henvisning til den tidvise import av denne type arbeidskraft fra
Sverige og Danmark, er det i og for seg et spørsmål om ikke analysen burde vært
gjennomført for f.eks. Norge og Sverige under ett. Det geografiske nivå vi gjennomfører
analysen på er altså hele landet under ett.
10.2 10.2 Hypotese
Hypotese
På samme måte som vi foran argumenterte for at tilbudet av boenheter under handlingsplanen
for eldre burde føre til lavere boligpriser og flere omsatte boliger, bør handlingsplanen
medføre økt etterspørsel etter bygg- og anleggsbransjens tjenester, og tilsvarende økt
etterspørsel etter byggevarer. I figuren foran tilsvarer dette at tilbudskurven ligger fast (t1 =
t2), mens etterspørselskurven skifter mot høyre i diagrammet. I figuren gir dette likhet
mellom tilbudet og den nye, større etterspørselen ved en høyere pris og med et høyere
kvantum produsert og omsatt. Hypotesen må derfor være at økt utbygging som følge av
gjennomføring av handlingsplanen har ført til høyere priser på disse varene og tjenestene.
Her må vi være litt forsiktige med å trekke bastante konklusjoner. Hvis bygg- og
anleggsbransjen i den aktuelle perioden har hatt stor ledig kapasitet bør vi forvente at
konkurransen om de ekstra byggeoppdragene som handlingsplanen medfører representerer
demper prispresset. En illustrasjon av en slik situasjon får man ved å forestille seg at
tilbudskurven i figuren er horisontal. Skiftet i etterspørselskurven vil dermed kun føre til økt
byggeaktivitet, ikke økte priser. Hvis bygg- og anleggsbransjen omvendt i den aktuelle
perioden allerede har hatt så mange oppdrag som den har kapasitet til å gjennomføre, kan
ikke økt etterspørsel føre til økt produksjon. Den nødvendige, ekstra produksjonskapasitet
finnes i dette tilfellet ikke. I dette tilfellet vil vi bør vi forvente at produksjonen er uendret,
mens prisene øker som følge av at flere etterspørrere (byggherrer) ønsker sine prosjekter
gjennomført. I figuren tilsvarer dette en situasjon med en vertikal tilbudskurve.
Det er sistnevnte situasjon med høy kapasitetsutnyttelse i bygg- og anleggsbransjen som best
beskriver situasjonen på slutten av 90-tallet. Vi bør dermed heller lete etter tegn på
prisendringer enn på produksjonsøkninger.
Asplan Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger
41