Asplan Viak - Husbanken

kommuner. Årsaken til at vi ikke benytter statistiske metoder - som ville være å foretrekke -
er som tidligere påpekt at vi ikke har en tilstrekkelig tidsserie for nye boenheter under
handlingsplanen.
Resultatene for hver enkelt kommune - 30 i alt - er tatt med som grafiske presentasjoner med
kommentarer i et eget vedlegg til rapporten. Her presenterer vi en oppsummering av
resultatene.
Hovedkonklusjonen er at det snarere enn å være en negativ korrelasjon mellom antallet nye
boenheter under handlingsplanen og prisen på bruktboliger, er en positiv korrelasjon: Vi har
til sammen 76 observasjoner av kommuner og år med både tilbud av nye boenheter og
prisendring på bruktboliger. Av disse observasjonene er det 12 som viser en negativ
samvariasjon, dvs. det gjennomsnittlige prisnivået på bruktboliger i kommunen falt samme år
som handlingsplanens nye boenheter kom på markedet (egentlig samme år som det ble
bevilget tilskudd til prosjektet). For 2 observasjoner var prisutviklingen nøytral, mens de
øvrige 62 observasjonene er en prisøkning i forhold til året før.
I denne vurderingen har vi kun sett på prisendringer i samme år som handlingsplanenes
boenheter har kommet på markedet. Hvilket tidspunkt på året disse kommer som et øket
tilbud kan ha betydning for hvilket år den eventuelle prisvirkningen i markedet kan
observeres. Det samme gjelder avstanden i tid fra tilbudet øker til prisvirkningen opptrer,
dvs. hvor raskt eller sent markedet reagerer. Videre kan bevilgningsåret være et ikke helt
eksakt mål på når boenhetene sto ferdig og ble tatt i bruk. Det er altså flere potensielle
feilkilder i datamaterialet og analysen. Det visuelle inntrykket fra figurene i vedlegget er
likevel at disse forhold ikke kan ha spilt noen som helst rolle i de aller fleste kommuner, med
andre ord at de nye boenhetene som øket tilbud på boligmarkedet ikke har hatt noen merkbar
negativ prisvirkning på brukboligene.
I enkelte kommuner sammenfaller et relativt stort, nytt tilbud enkelte år med et prisfall. Slike
trekk er imidlertid ikke systematiske nok til at dette kan fremheves som noen hovedkonklusjon.
De kommunene dette gjelder er også slike hvor omsetningen av bruktboliger kan være
relativt liten (uten at dette er nærmere undersøkt), dvs. det skal ikke veldig mange nye
boenheter til før dette utgjør en relativt stor andel av omsatte boliger. Det mest markante
eksempelet er Hammerfest i 1995, men også Øvre Eiker, Harstad, Vadsø og Alta viser
liknende trekk. Slik vi har argumentert foran bør markedets størrelse ha stor betydning for
vår mulighet til å observere eventuelle prisendringer som følge av de nye boenhetene som
tilbys. Enkelttilfellene nevnt her kan være eksempler på slike lokale markeder hvor disse
relative størrelsesforholdene har vært slik at prisendringer til en viss grad kan observeres.
Siden vi har argumentert for at det bør være en sammenheng mellom prisvirkningens omfang
og antallet nye boenheter som i det enkelte år kommer på markedet, har vi også undersøkt
om det kan påvises noen samvariasjon mellom prisendring fra foregående år og antallet nye
boenheter. Her er det benyttet enkel regresjonsanalyse hvor antallet boenheter under
handlingsplanen er forklaringsvariabel. Resultatet av denne analysen er tatt med som
vedlegg. Konklusjonen av denne analysen er at vi ikke kan påvise noen negativ korrelasjon,
og den samvariasjon som finnes er svak.
Asplan Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger
39