Asplan Viak - Husbanken

parter som kan tenkes å bære kostnadene: Entreprenøren og byggherren/boligkjøperen. Dette
øker kostnadsbevisstheten til begge parter. I kommunale omsorgsboligprosjekter er det langt
flere parter involvert, og det er ikke så klare ansvarsforhold som ved ordinære boliger. Store
deler av merkostnaden ved bygging av omsorgsboliger er en tallfesting av hva denne
forskjellen i organisering koster.
• Er fortjenesten ved bygging av omsorgsboliger vesentlig høyere enn fortjenesten ved
bygging av ordinære boliger?
I paneldiskusjonene som er gjennomført i prosjektet er det gitt uttrykk for at entreprenørenes
fortjeneste ved bygging av omsorgsboliger ikke skiller seg fra markedet for øvrig. Det har i
andre samtaler med entreprenører fremkommet opplysninger som peker mot enkelttilfeller
der entreprenøren tar ut ekstra fortjeneste i prosjektet.
Det er også gitt eksempler på at man ikke har noen reell konkurranse mellom utbyggere fordi
kommunen i praksis bestemmer seg for en tomt først, og forhandler om utbygging etterpå.
• Er det forhold ved tilskuddsordningens innretning som gjennom ulike mekanismer
genererer høyere kostnader?
Tilskuddsordningen er slik innrettet at det ytes tilskudd opp til 740 000 kr pr boenhet i
omsorgsbolig. Det er altså en kobling mellom kostnader og tilskudd som er slik at det ikke
finnes insentiv til å bygge for mindre enn tilskuddsbeløpet (pr boenhet).
Forslag til tiltak
• Det foreslås opprettet et selskap hvor man samler kompetanse i kjøp av entreprenørtjenester,
gjennomføring av byggeprosjekter, samt kunnskap om utforming av omsorgsboliger.
Kommunene bør være eiere i et slikt selskap.
• Kunnskap om brukersiden av omsorgsboligfeltet gjøres lettere tilgjengelig for kommuner
og entreprenører gjennom et eget forum. Dette kan være selskapet foreslått over.
• Benchmarking mellom kommuner, dvs. offentliggjøre sammenlignende data fra
kommunene og entreprenører.
Er det forhold ved tilskuddsordningens innretning som gjennom ulike mekanismer
genererer høyere kostnader?
Det er et generelt prinsipp i økonomisk teori at et tilskudd gitt som et fast beløp gir det
minste effektivitetstapet, gitt at boligprosjektet er godkjent av Husbanken som et
omsorgsboligprosjekt.
En bivirkning i dette tilfellet er mangel på insitament til å bygge for lavere kostnader enn
tilskuddsbeløpet. Her avviker dagens tilskuddsordning fra det ideelle. Det kan være mer
hensiktsmessig å gi et fast tilskuddsbeløp uavhengig av byggekostnadene.
Asplan Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger
V