Asplan Viak - Husbanken

24
naturlig å stille spørsmål om kommunestørrelsen her vil ha noe å si: I en liten kommune
synes det rimelig at man må bygge omsorgsboliger tilpasset en mer sammensatt målgruppe,
enn i store kommuner hvor det innenfor hvert segment av de aktuelle beboerne vil være
tilstrekkelig mange personer til at hvert segment kan utgjøre en egen målgruppe. I så fall
burde dette trekke i retning av høyere byggekostnader i små kommuner enn i store.
En annen sak, en motforestilling til ovenstående resonnement, er at det også ble sagt at det er
billigere å drive boligkomplekser med sammensatt problematikk, men det er dyrere å bygge
det. Her har vi altså igjen en avveining mellom drift og investering, hvor en ensidig fokus på
investeringskostnadene kan lede til en ikke-optimal løsning.
Byggekostnader vs drift av omsorgstjenester
Det er en tydelig forskjell i innfallsvinkel til kostnadsvurdering avhengig av hvilken rolle
man har i den kommunale administrasjon. Et eksempel ble gitt som at ”eiendomsforvaltningen
holder seg til det som gir de lavest mulige kostnadene i minst 40 år. Jeg vil heller ha det til
å funksjonere lengst mulig, og tenker langt fram i forhold til brukergruppen: Romløsninger,
fellesrom, osv. Eiendomsforvaltningen er kompromissløs.”
Det er ikke nødvendigvis riktig å ”skulle ha det til å funksjonere lengst mulig”, fordi det kan
være vanskelig å definere behovet så langt frem i tid. Dette ble eksemplifisert av en annen
paneldeltaker: ”For 15 år siden ferdigstilte vi et stort prosjekt. Fint og flott på mange måter,
men leilighetene var ikke større enn 20 m 2 . Vi måtte (nå) slå sammen to og to leiligheter. Det
var bare råbygget som hadde verdi. Prosjektet var avskrevet på 15 år. Vi har nå vært gjennom
en reform, og kan se lenger fram: Det er en tendens til at vi planlegger (for langt) fremover,
og så kan det hende at nytenkning gjør at det er gammelt før 20 år (er gått).”
Brukerkravene
Det er et sterkt fokus på brukerkrav og –behov ved utbygging av omsorgsboliger. Den
vanlige måten å organisere dette på er å ha en bred representasjon i en ”styringsgruppe”
innledningsvis, samt å sende prosjektplanen ut på høring.
Uenighet i styringskomitéen med hensyn til hvordan brukernes behov skal ivaretas – det
Husbanken har referert til som profesjonsstridighet – kan som vi har vært inne på andre
steder medføre både at behandlingen tar lang tid og at kostnadsnivået går opp.
Høringsrunder har også en annen side ved seg: Det synes å kunne være en effekt av å være
en høringsinstans som er seg sitt ansvar bevisst, at man føler seg ”nødt” til å gi en
tilbakemelding om forslaget selv om man kanskje ikke har vesentlige innvendinger eller
forslag å komme med. Høringsrunder kan med andre ord føre til tilbakemeldinger om forhold
av marginal betydning. På samme måte som over synes høringsrundene derved å kunne føre
til lang behandlingstid. En paneldeltaker antydet omkring 2 års prosess før anbudspapirer
kunne sendes ut som normalt. Høringene kan eventuelt også på andre måter trekke
kostnadene opp.
En av entreprenørene i panelet brukte som eksempel i denne sammenheng et tilfelle der de to
eneste resultatet av en høringsrunde var ett forslag om at et planlagt fortau burde deles i
gangsti pluss sykkelsti, samt at takhøyden i kjellergarasjen måtte være høy nok til å få inn en
minibuss. Begge forhold kan være viktige nok, og kan være eksempler på viktige kvalitative
sider ved omsorgsboligene som ikke bør spares bort. Eksempelet illustrerer likevel at
Asplan Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger