Asplan Viak - Husbanken

22
Den samme paneldeltakeren ga også i denne sammenheng uttrykk for at man famler etter
løsninger i kommunene, at det var mange måter å se på og tenke seg omsorgsfunksjonen
ivaretatt, osv. Det ble også sagt at det var avstand mellom politisk og ideologisk tenkning.
Diskusjonen i panelet på dette punkt bygger etter vår oppfatning opp under hva vi tidligere
har anført om tidkrevende brukermedvirkning. Uenighet omkring slike forhold er antagelig
profesjonsstridighet i en ny drakt. Vi mener panelets diskusjoner har sannsynliggjort at
usikkerhet omkring hva slags bygg man skal ha, har ført til uvanlig mye tidsbruk i
prosjektenes tidlige faser. Dette kombinert med usikkerhet omkring hva brukernes behov
egentlig er har ikke ført til at man har vært tvunget til å gjøre et valg mellom flere alternativ,
men at man til en viss grad har valgt flere alternativ på en gang. På sett og vis kan man ha
lagt smør på flesk, uten at dette i denne sammenheng kan underbygges med konkrete
eksempler.
Det ble i denne forbindelse etterlyst – riktignok mer som et hjertesukk enn som et faktisk
ønske – at det skulle vært sagt mer ovenfra hvordan ting skal gjøres: ”Det er mange tanker
om hva det (omsorgsfunksjonen og –boligene) skal være. Hadde man fått mer definerte
retningslinjer fra departementet kunne man gjort det lettere.”
Husbanken eller annen overordnet instans kunne gjort svært mye av romprogrammeringen og
derved overflødiggjort brukermedvirkningsprosesser i mange kommuner. Dette hadde
medført en større grad av standardiserte omsorgsboliger. Det hadde også ført til at man ikke
hadde hatt behov for å finne opp kruttet på nytt i samtlige kommuner.
Sentrumsnærhet
Det synes ikke å herske noen vesentlig uenighet om hvorvidt omsorgsboliger bør bygges
sentrumsnært – den allmenne oppfatningen er at det er slik det bør være. Dette har flere
kostnadsmessige konsekvenser, hvorav den mest opplagte antagelig er at sentrumsnære
tomter har en høyere markedspris enn tomter med en mindre attraktiv beliggenhet. Denne
lokaliseringsideologi vil altså føre til at omsorgsboliger blir dyrere enn ”nødvendig”.
Tomtekostnad er unntatt fra den konkrete risikoanalysen gjennomført i dette prosjektet.
Tomtekostnader er også holdt utenfor i de beregninger Husbanken har gjort internt.
Tomteprisen skal altså ikke kunne forklare noe av merkostnaden ved omsorgsboliger.
Sentrumsnærhet har også andre konsekvenser for boligprosjektet. Hvis vi tar disse i den
rekkefølge de kan dukke opp i gjennomføring av prosjektet, bør den første forskjellen i
forhold til et ikke-sentrumsnært prosjekt være at man i det sentrumsnære prosjektet må ta
hensyn til omkringliggende bebyggelse i utforming av bygninger. Man har altså mindre
handlingsrom, noe som gjerne er videre knyttet til at man tvinges inn i mer kostnadskrevende
løsninger. Man har også mindre handlingsrom i adkomstveier hvor eksisterende infrastruktur
legger føringer. Sist, men kanskje ikke minst, vil sentrumsnære og ledige tomter i et ellers
attraktivt område ofte være rest-tomter som dels ikke er tatt i bruk fordi de er vanskelige å
utnytte. Presset på å få bygget omsorgsboliger kombinert med kravet om sentrumsnærhet kan
med andre ord tvinge en inn i kostnadskrevende bygningsløsninger.
Sentrumsnære prosjekter ligger nesten pr definisjon i tettbygget strøk. Det ble malerisk
beskrevet i panelet hvordan man ved å legge omsorgsboliger inntil eksisterende
boligbebyggelse nesten var garantert å få innsigelser fra naboene. Dette er neppe et like stort
problem i alle bymessige strøk. En fin spissformulering i panelet var at ”hver tomt har minst
Asplan Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger