Asplan Viak - Husbanken

More documents

Recommendations

Info

5.4 5.4 Bearbeiding Bearbeiding og og tolkning tolkning av av av resultatene resultatene En god del av panelets diskusjon gikk ned på et detaljnivå som av og til skapte noe usikkerhet hos enkelte deltakere. I ettertid er grunnlaget for denne usikkerheten tatt vekk ved å justere det utgangspunktet panelet hadde for sin diskusjon. Følgende elementer er endret i ettertid: 1. Det var noe diskusjon om hva som skulle være med i kostnadsgrunnlaget. Dette er endret slik at sammenligningsgrunnlaget kun er de elementer som inngår i begrepet Huskostnad, jfr. NS 3453. Dette innebærer at utomhusanlegg, tomt, renteutgifter, byggeledelse, etc. ikke er med i tallene. 2. Siden renteutgifter ble fjernet er kategorien Finansiering endret til kun å omfatte effekten av de finansielt gunstige ordningene tilskuddsordningene. 3. Innledningsvis i analysen ble det trukket veksler på alle panelets kunnskaper og erfaringer siden utbyggingen av omsorgsboliger startet, og spesielt etter at handlingsplanen trådte i kraft, samt hvilke forbedringsmuligheter man så for seg. For i større grad å rendyrke årsaker til at kostnadene ved bygging av omsorgsboliger er forskjellig fra bygging av ordinære boliger, er det skilt mellom to ulike scenarier: I Scenario 1 er det tatt hensyn til særlig kommunenes argumenter om at handlingsplanen "plutselig" trådte i kraft. Dette argumentet er gjentatte ganger brukt til å forklare hvorfor man går frem som man gjør i mange omsorgsboligprosjekter. I scenario 1 er det forutsatt at dette betyr at man hittil i handlingsplanen i størst grad har erfart de negative sider av den identifiserte usikkerheten. I Scenario 2 er denne forutsetningen fjernet slik at usikkerheten er av både positiv og negativ natur. Den analytiske antakelsen er altså at scenario 1 i størst grad reflekterer de forhold som ligger under den observerte kostnadsforskjellen. 5.5 5.5 Resultater Resultater vedrørende vedrørende analyse analyse av av fremdrift fremdrift Prosjektet er tidsmessig delt opp i følgende aktiviteter: • Regulerings-/bebyggelsesplan • Utredning • Forprosjektering • Behandling/rammetillatelse • Detaljprosjektering • Anbud/kontrahering • Igangsettingstillatelse • Produksjon • Generelle forhold • Overlevering Panelets anslag på hvor lang tid disse ulike prosjektfasene krever, dvs. et tidsbudsjett for prosjektet, resulterte i en "planlagt" gjennomføringstid på 27 måneder. Når anslagene på hvor mye tid som i verste fall kunne medgå og anslag på hvor lite tid man i beste fall kunne klare seg med ble trukket inn i analysen, resulterte dette for hele prosjektet i en forventet <strong>Asplan</strong> Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger 15
16 gjennomføringstid på 32 måneder. I gjennomsnitt forventes altså prosjektene å ha en tidsmessig overskridelse på om lag 5 måneder. Usikkerheten for prosjektet totalt er på bakgrunn av panelets anslag beregnet til et standardavvik på 15,5 måneder. Under visse forutsetninger kan dette forstås slik at 68 prosent av alle omsorgsboligprosjekt gjennomført så langt i handlingsplanen har hatt en gjennomføringstid på fra 16,5 måneder til 47,5 måneder (forventet gjennomsnitt ±1 standardavvik). Resultatet kan også leses slik at under den forutsetning at kommunenes, entreprenørenes, m.fl. gjennomføringsevne forblir uendret vil fremtidige prosjekter gjennomsnittlig ta 32 måneder, og 34 prosent av alle prosjektene vil bli gjennomført på mellom 32 og 47,5 måneder (forventet gjennomsnitt +1 standardavvik). 47,5 prosent av alle prosjektene vil bli gjennomført på mellom 32 og 62 måneder (forventet gjennomsnitt +1,96 standardavvik). Disse resultatene er kun statistiske regneøvelser ment å illustrere hva panelets anslag på usikkerhet i fremdriften av et prosjekt innebærer i praksis. I tidsanslagene er regulerings-/bebyggelsesplan den enkeltaktiviteten som tar lengst tid, og også den det er knyttet størst usikkerhet til. Hvis dette er klart ved oppstart kan man selvfølgelig spare vesentlig tid i forhold til om man må starte forfra i en reguleringssak, men usikkerheten vil også i et slikt tilfelle være stor med hensyn til hvor enkel reguleringssaken er. Også om man må foreta omregulering eller mindre endringer ved en eksisterende reguleringsplan vil det være svært usikkert hvor lang tid dette vil ta. I panelet ble det lagt fram eksempler på prosjekter hvor den totale gjennomføringstiden hadde vært nede i 14 - 18 måneder, det vil si om lag halvparten av det som er anslått som normalt. Tabell 5.1: Aktiviteter i prosjektet, anslått tidsforløp og usikkerhet. Aktivitet Anslått (gjennomsnittlig) tid, måneder Standardavvik, måneder Regulerings-/bebyggelsesplan 12,0 4,8 Utredning 1,9 1,1 Forprosjektering 4,6 1,0 Behandling/rammetillatelse 2,8 1,1 Detaljprosjektering 2,2 0,6 Anbud/kontrahering 1,5 0,2 Igangsettingstillatelse 0,6 0,2 Produksjon 5,8 1,0 Generelle forhold 4,6 0,0 Overlevering 0,0 0,0 Tid i alt (ekskl. Generelle forhold) 32,0 15,5 Det kan virke feil å ha dette inkludert i selve byggeprosjektet. Det er imidlertid ingen tvil om at det i en rekke tilfeller har vært nødvendig å lage nye reguleringsplaner i tilknytning til bygging av omsorgsboliger. Det har vært trukket frem i paneldiskusjonene at handlingsplanen trådte i kraft midt i en kommuneplanperiode, slik at denne måtte revideres for å komme i gang med omsorgsboligene. For slike tilfeller synes det riktig å inkludere regulerings- /bebyggelsesplan i regnestykket. <strong>Asplan</strong> Analyse Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger
Page 3: Husbanken KOSTNADER OG MARKEDSVIRKN
Page 7 and 8: INNHOLD SAMMENDRAG DEL A 1 INNLEDNI
Page 9 and 10: II PROBLEMSTILLINGER I prosjektet e
Page 11 and 12: IV gjenstår, jo mer risiko overlat
Page 13 and 14: VI Del B: Markedsvirkninger av utby
Page 16 and 17: DEL DEL AA A 1 INNLEDNING INNLEDNIN
Page 18 and 19: har økt med 24 prosent fra 1997 ti
Page 20 and 21: Kan tekniske forskjeller forklare k
Page 22 and 23: 3.2 3.2 Risikoanalyse Risikoanalyse
Page 24 and 25: 5 RISIKOANALYSE RISIKOANALYSE 5.1 5
Page 26 and 27: Finansiering Kategorien omfatter:
Page 28 and 29: Prosjektdefinisjon Kategorien omfat
Page 32 and 33: I tabell 5.1 er det gjennomføring
Page 34 and 35: Sammenlignet med en ordinær bolig,
Page 36 and 37: 6 DRØFTING DRØFTING AV AV RESULTA
Page 38 and 39: 3 advokater som naboer”. Naboenes
Page 40 and 41: ukerhøringene kan ta tid uten at d
Page 42 and 43: OPPSUMMERING Kan tekniske forskjell
Page 44 and 45: 7 FORSLAG FORSLAG TIL TIL TILTAK TI
Page 46 and 47: læringen kan meget vel være tatt
Page 48 and 49: DEL DEL B B 8 VIRKNINGER VIRKNINGER
Page 50 and 51: 9.2 9.2 Enkel Enkel marked markedst
Page 52 and 53: 9.4.1 Boligmassen Etter folke- og b
Page 54 and 55: kommuner. Årsaken til at vi ikke b
Page 56 and 57: 10 10 BYGGEMARKEDET BYGGEMARKEDET 1
Page 58 and 59: produksjonskapasitet (og eventuell
Page 60 and 61: Vedlegg Vedlegg Asplan Analyse Kost
Page 62 and 63: Asplan Analyse Kostnader og markeds
Page 64 and 65: Boligmarkedet Prisutvikling for bru
Page 66 and 67: Nye boenheter gitt bevilgning fra H
Page 80:
OM SSB PRISINDEKS FOR BRUKTBOLIGER
show all

Asplan Viak - Husbanken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?