Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Recommendations

Info

4. Økologisk medvit Tema for dette kapitlet er økologi og Enehaugs handsaming av natur og det menneskelege problemet i ”Melankolia” og ”Ærens time”. I den forbindelse vil eg samanlikne desse verka med ”Fritt etter Tidemand og Gude” av Rolf Groven. Gjennom måten kunstnarane syner forholdet mellom naturen og nærmiljøet, vil eg lokalisere det økologiske problemet. Sidan eg vil argumentere for at Enehaug var ein politisk kunstnar, tek eg utganspunkt i det framandgjerande elementet og diskuterer måten det kommuniserer med det økologiske problemet til publikum. På bakgrunn av dette, vil eg belyse korleis den framandgjerande metoden knyter kontakt med menneske, ved å prøve å diskutere sider ved Julia Kristevas materialistisk dialektikk. For å kunne forstå publikum si rolle i møte med dei politiske kunstverka som tok opp alvorlege problem, vil eg prøve å diskutere relasjonane i mellom kunst, verknad og betraktar. I gjennom ein samanlikning av ”Melankolia” og Marianne Heske sitt ”Ortogonskap”, vil eg undersøke korleis kunstnarane involverar publikum i kunstverka sine. Dette vil eg diskutere i samanheng med chora omgrepet til Kristeva. Føremålet med det, er å gje ei forståing av betraktar, gjennom ei forståing av kunstnaren sine semiotiske prosessar under det kreative arbeidet. Gjennom denne forståinga og ved å tolke dei representerte verka, vil eg undersøke korleis Enehaug oppfordrar betraktar til å tenke økologisk. I tolkingsdiskusjonen viser eg til artikkelen ”Avant-Garde and Kitsch” av Clement Greenberg (1939). Grunnen til at eg knyter Greenberg til ein diskusjon om Enehaug som er basert på Kristeva, er fordi bileta hans har modernistiske trekk samtidig som det postmoderne er tydeleg. Eg vil studere korleis Enehaug praktisk handsamar sin kunstnariske situasjon, gjennom ein intertekstuell analyse basert på Julia Kristeva. I førre kapitelet prøvde eg å vise tilhøvet mellom surrealisme og kritisk realisme. Ved hjelp av den intertekstuelle analysen, vil eg undersøke korleis Enehaug jobba med det historisk surrealistiske innhaldet, til å belyse eit økologisk problem i kontekst. Det inneber å analysere forholdet i mellom ”Ærens time” og ”Metamorphosis of Narcissus” av Salvador Dalí. Sidan eg i oppgåva diskuterer kunstnaren sin intensjon politisk, vil eg undersøke korleis Enehaug brukar surrealismen under utvikling av sitt nye menneskesyn. Politiske problem og romantiske naturskildringar Eg vil studere korleis Enehaug handsamar det økologiske problem i dei politiske landskapsog miljøskildringane sine. Eg viser til kunsthistorikaren Gunnar Danbolt som seier i Norsk kunsthistorie at landskapsmåleriet vart på nytt tematisert og fekk fornya biletutrykk gjennom politisk kunst (1997). Motivasjonen for denne tematiseringa, var politisk aktivisme i mot EF og industri forureininga av naturen. 118 Desse politiske tema drøftar Enehaug og Rolf Groven 118 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 1997: p., 315. 48
gjennom romantiske naturframstillingar. I denne samanhengen diskuterer eg det industrielle problemet under den samanliknande analysen mellom ”Melankolia” og ”Ærens time”, og ”Fritt etter Tidemand og Gude” av Rolf Groven. 119 Enehaug tematiserer den politiske bodskapen gjennom to romantiske landskapstypar i ”Ærens time” og ”Melankolia”, som framkallar assosiasjonar til både norsk og internasjonal romantisk periode. Graset i framgrunnen minner om målaren J. C. Dahl sine detaljerte botaniske studiar i til dømes ”Frå Prestø” (1816). 120 Her er botanikken utførleg skildra i framgrunnen og med eit ope landskap i bakgrunnen. Det mørk- raudlege ruinlandskapet og himmelen i ”Ærens time” minner om Théodore Géricault sin atmosfæriske biletstemning som til dømes er vist i måleriet ”Medusas flåte” (1819). 121 Groven refererer også til nasjonalromantiske natur, nærare bestemt ”Brudeferden i Hardanger” av Tidemand og Gude, når han måla ”Fritt etter Tidemand og Gude” (1975). 122 Naturen er kaldare her, noko som fører til at den perspektiviske kjensla skaper rom innover i biletet. Når fargeperspektivet Groven nytter skapar distanse, blir det formidla nærheit i ”Ærens time”. Det er ein kjølig natur Groven avbildar som minner om stemninga i nyklassisistiske naturskildringar. Denne naturen viser Enehaug i ”Melankolia”. Dramatikken i den romantiske naturen blir skapt av kritiske gjenstandar som signaliserer ein natur som er prega av forsøpling, forureining og sivilisasjonsproblematikk. På bakgrunn av dette, vil eg studere korleis den romantiske stemninga i naturen belyser denne miljø- og samfunnsproblematikken. Eg startar med å vise til den romantiske perioden, der det kritiske vert vist gjennom ein falleferdig natur som blir framstilt pittoresk og idylliserande. 123 Dette pittoreske viser Enehaug gjennom den overgrodde naturen i ”Ærens time”. Her blir naturen avbilda som sigrande over dei arkitektoniske elementa som menneska er ansvarleg for. I motsetnad til den oljetilsøla sjøen i Groven sitt bilete, som signaliserer at naturen ligg i grenselandet mellom undergang og overleving. Groven avbildar menneska sine naturinngrep meir pessimistisk samanlikna med motivet i ”Ærens time”. Den kjølige naturen hjelper oss samtidig til å ta avstand frå katastrofen. Denne typen natur legg forholda til rette for ein distansert kritisk refleksjon. Naturframstillinga til Groven kan minne om måten Enehaug knyter ein kald natur til søppelfyllinga og forureina skyer i ”Melankolia”. Hjå Groven vert naturen dramatisert av ting som oljefat, oljetankar med logo og ein havarert sjark. Tinga er måla naturalistisk og har eit moderne stilpreg som samsvarar med den industrielle stilen i samtida. Dette fører til at framstillinga vert meir realistisk enn det Enehaug syner i ”Ærens time”. 119 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 1997: p., 317, og, eg viser til Bilete: 1 og Bilete: 2. 120 Ibid: p., 156. 121 Posselle, A Guide to the Louvre, 2005: pp., 230-231. 122 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 1997: p., 154. 123 Janson, Neoclassicism and Romanticism 1750-1850, 1970: pp., 59-61. 49
Page 1 and 2: Melankoli, Politikk og Økologisk m
Page 3 and 4: Uttrykk for ei framandgjord kjensle
Page 5 and 6: Innleiing Mitt fyrste møte med bil
Page 7 and 8: 1. Metodiske og teoretiske refleksj
Page 9 and 10: sin handsaming av eksterne forskara
Page 11 and 12: Eg oppfatter den semiotiske chora s
Page 13 and 14: kunsten sin eksistens i folk sitt m
Page 15 and 16: 2. Ove Enehaug sin kunstproduksjon:
Page 17 and 18: Kunstnarisk haldning og arbeid På
Page 19 and 20: er dekorert med gullborder som snur
Page 21 and 22: effekt i form av eit fysisk skada o
Page 23 and 24: I fram- og mellomgrunnen harmonerer
Page 25 and 26: storleik. Årsaka til at dei blir o
Page 27 and 28: tenebroso som tyder dunkel. 40 Denn
Page 29 and 30: og rynkene synes. På skrå framfor
Page 31 and 32: Polk” (1971). 44 Kunstnarane høy
Page 33 and 34: 3. POLITIKK I dette kapitelet vil e
Page 35 and 36: Skansen trykk Morten Krohg var init
Page 37 and 38: Elementa Enehaug plasserer i lag, v
Page 39 and 40: Sjølvstendig drift Skansen trykk f
Page 41 and 42: Kunstnaren ynskjer å kommunisera m
Page 43 and 44: Nyavantgarden og radikalisering av
Page 45 and 46: Når det gjaldt måten kunstnaren j
Page 47: På tross av det destruktive motive
Page 51 and 52: Resepsjonseffekt under tolking av n
Page 53 and 54: ”Brudeferden i Hardanger” av Ti
Page 55 and 56: Dette verket vil eg studere i relas
Page 57 and 58: Når det gjeld stil, representerer
Page 59 and 60: Enehaugs politiske agenda, er at pu
Page 61 and 62: I ”Metamorphosis of Narcissus”
Page 63 and 64: til det bevisste, og skildrar den h
Page 65 and 66: 5. Melankoli Den allegoriske figure
Page 67 and 68: usynleggjerande kraft slik den gres
Page 69 and 70: Medan det subjektive ved engelen i
Page 71 and 72: Dei feminine trekka, signaliserer e
Page 73 and 74: Enehaug vart nok også påverka av
Page 75 and 76: kunstnargeniet si viktigaste kjelde
Page 77 and 78: Mytologisk forankring Eit melankols
Page 79 and 80: Bandasjen som dekker augo kan bli t
Page 81 and 82: kritisere eit allment problem i mas
Page 83 and 84: Avslutting I løpet av tolkingsarbe
Page 85 and 86: Litteraturliste Ades, Dawn & Bradle
Page 87 and 88: Kristeva, Julia, 1984a, Desire in L
Page 89 and 90: Weiss, Robert, 1994, Learning from
Page 91 and 92: Bilete 2: ”Ærens time” av Ove
Page 93 and 94: Bilete 4: ”Kunstplakat” av Ove
Page 95 and 96: Bilete 7: ”Metamorphosis of Narci
Page 97 and 98: 17 ”Brezjnev” 1976 Seriegrafi S
Page 99:
61 ”Interplanetarisk samtale på
show all

Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?