Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Recommendations

Info

medvit i møte med publikum. Under publikum sitt møte med Enehaugs kritiske framstillingar av den politiske situasjonen i natur og miljø, har eg tolka dette usynlege medvitet for økologisk. Dette medvitet er subjektivt og har ein spesiell funksjon i samband med politisk kunst som eg vil diskutere seinare. I samband med denne spesielle effekten til allegorien, viser eg til Benjamin som hevder at ein må ta tinga ut av sin vanlege samanheng, og fjerne seg frå si konvensjonelle meining før den kan bli fylt opp med allegorisk innhald. 137 Innhaldet til allegorien står fram som ein usynlege effekt, fordi Enehaug har plassert den i framgrunnen bak eit arkitektonisk avlukke som har kjølege fargeperspektivisk avstanden frå samfunnssituasjonen den kommenterer i bakgrunnen. På liknande måte kan ein seie at Heske skapte konvensjonell distanse ved å kapsle inn menneske i ”Ortogonskapet”, slik at folk kunne sjå kunst i ei frigjort setting. På denne måten vert allegorien til Enehaug eit avgjerande menneskeleg element, som fører betraktar i kontakt med sine eigne begjær og refleksive tankar. Desse drivkreftene vil eg sette fokus på i samband med det semiotiske subjekt. Det semiotiske subjekt Her vil eg belyse møte mellom betraktar og kunstnar som skjer i kunstverket, og gjennom det prøve å formidle ei forståing av prosessar som utviklar det usynlege medvitet. Dermed vil eg diskutere omgrepet chora som i følgje Kristeva er eit apparat som strukturerer indre og ytre biologiske prosessar (ref., kap.1). Chora har ein metaposisjonen under produksjon av meining. 138 Det inneber at funksjonen tek i mot og vever saman indre og ytre drivkrefter og strukturerer dei kreative prosessane. 139 Kristeva føreslår at kunstnaren er ved det reale stadium under produksjonen av eit kunstverk, fordi han også er mottakar av underliggjande drivkrefter gjennom inspirasjon (ref., kap.1). Inspirasjonen vert utarbeidd i kunstverket, dermed vert kunstverket mottakar av teikna kunstnaren plasserer. Arbeidet føregår over eit lengre tidsrom og i ein meir eller mindre kontinuerleg prosess. I denne prosessen opplever kunstnaren som regel eit behov for å strukturera og systematisere erfaringane sine (ref., kap.1). Drivkrafta bak erfaringane kan ein til dømes sjå i kunstnaren sin personlege biletstil, fordi krafta eksisterer i det ekspressive uttrykket i følgje Kristeva. 140 Drivkrafta er spontan og opererer uavhengig av tanken der sannheita om drivkrafta finns (ibid.). I kapittel tre, prøvde eg å vise at Enehaug vektlegg sanning i det kreative arbeidet. Dermed vert den reflekterte tanken og distansen til objektivet viktig for gjennomføring av Enehaug sitt politiske grunnsyn. I praksis inneber det den allegoriske framstillinga. Gjennom den samanliknande diskusjonen mellom ”Melankolia” og Heske sitt ”Ortogonskap”, kom det fram at allegorien oppretter ein spesiell indre menneskeleg kontakt med betraktar. På bakgrunn av kunstnaren sitt arbeid, kan det verke som om føresetnadane for gjennomføringa av 137 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 1997: pp., 374-375. 138 Kristeva, Revolution in poetic language, 1984b: p., 24. 139 Kristeva, Revolution in poetic language, 1984b: p., 36. 140 Kristeva, Revolution in poetic language, 1984b: pp., 114-116. 58
Enehaugs politiske agenda, er at publikum repeterer kunstnaren sine sjølvreflekterande prosessar som kjem fram i det kreative arbeidet. Då kan ein sei at det er allegorien av engelen som bind kunstnaren til betraktar. Gjennom engelen sin distanserte refleksive form, skal publikum bli opplærde til å utføre sjølvrefleksive handlingar. Kunstnaren vil at publikum skal jobbe med sine eigne kjensler i møte med motivet. Det inneber å systematiser dei vonde kjenslene, og ha gode handlingar som mål. Dette er eit innebygd system, og ved å lytte til naturlege kjensler og fornuft, skal dei gode handlingane kunne redde krisesituasjonen (ref., kap.1). Hjå Kristeva følgjer dette naturlege systemet ein bestemt syklus igjennom det reale, symbolske og imaginære stadium i den semiotiske trekanten (ref., kap.1). Denne trekanten handlar om eit subjektivt medvit som identifiserer seg med tilhøva i omgjevnaden over livstid. Når Kristeva forklarer det ytre biologiske tilhøve i forhold til det indre psykiske som regulerande og totaliteten i tilhøva for eit økosystem. Kan ein føreslå at allegorien til Enehaug kan framkalla eit økologisk medvit under menneske sin distanserte identifisering med allegorien i ”Melankolia”. 141 Med denne holdninga kan menneske ta ansvar for det tragiske i dei politiske motiva til Enehaug som refererar til samtid deira. I samband med den konvensjonelle allegorien i framgrunnen, den forureina naturen i mellomgrunnen og dei funksjonalistiske blokkene i bakgrunnen, kan den totale framstillinga bli tolka som ein kritikk av den etablerte kunststilen som påverka den materielle massekulturen. I denne massekulturen identifiserer ulike betraktarar seg med ulik type stil og dermed blir det skapt eit klasseskilje, hevdar Greenberg. På bakgrunn av tolkinga mi av det nyavantgardistiske verket ”Melankolia” og opplysningar frå Hordaland Kunstnersenter (ref., kap.3), kan ein tenke seg at i forlenging av det radikale kunstengasjementet, skjedde det ei utvikling som handlar om ei utjamning av nivåskilje og vektelegging av andre verdiar i kunstinstitusjonen. I den samanheng hadde ikkje kunsten, lengre fokuset på seg sjølv men var heller retta i mot det vanlege folk. Med det meiner eg at det handla om å ta betre vare på kunstpublikumet, med ein intensjon om at deira møte med kunst skulle bli ei god oppleving. Denne haldninga kan ha ein samanheng med dei estetiske kunstarbeida til Enehaug og Heske som oppfordra kunstpublikum til å utføre sjølvreflekterande prosessar i møte med problematiske motiv. Dette kan ein tolke som eit uttrykk for ei opplæring av kunstpublikum. Den politiske kunsten som Enehaug representerte, står får ein type estetisk sjølvrefleksjon som er sosialt og samfunnsmessig ansvarleg. Det inneber at politisk kunst ser på seg sjølv som ein praktisk og nyttig funksjon som kan påverke og endre forhold i samfunnet gjennom sin visuelle og estetiske kraft. Denne holdninga endrar seg, men litt av den blir igjen og påverkar utviklinga. Hordaland Kunstnersenter og deira kunstformidlingsprosjekt, hadde som føremål å gjera kunst meir tilgjengeleg for folk. I følgje kunstnarsenteret sine arkivkjelder, var dette ein utviklande 141 Kristeva, Revolution in poetic language, 1984b: pp., 66-67. 59
Page 1 and 2:
Melankoli, Politikk og Økologisk m
Page 3 and 4:
Uttrykk for ei framandgjord kjensle
Page 5 and 6:
Innleiing Mitt fyrste møte med bil
Page 7 and 8: 1. Metodiske og teoretiske refleksj
Page 9 and 10: sin handsaming av eksterne forskara
Page 11 and 12: Eg oppfatter den semiotiske chora s
Page 13 and 14: kunsten sin eksistens i folk sitt m
Page 15 and 16: 2. Ove Enehaug sin kunstproduksjon:
Page 17 and 18: Kunstnarisk haldning og arbeid På
Page 19 and 20: er dekorert med gullborder som snur
Page 21 and 22: effekt i form av eit fysisk skada o
Page 23 and 24: I fram- og mellomgrunnen harmonerer
Page 25 and 26: storleik. Årsaka til at dei blir o
Page 27 and 28: tenebroso som tyder dunkel. 40 Denn
Page 29 and 30: og rynkene synes. På skrå framfor
Page 31 and 32: Polk” (1971). 44 Kunstnarane høy
Page 33 and 34: 3. POLITIKK I dette kapitelet vil e
Page 35 and 36: Skansen trykk Morten Krohg var init
Page 37 and 38: Elementa Enehaug plasserer i lag, v
Page 39 and 40: Sjølvstendig drift Skansen trykk f
Page 41 and 42: Kunstnaren ynskjer å kommunisera m
Page 43 and 44: Nyavantgarden og radikalisering av
Page 45 and 46: Når det gjaldt måten kunstnaren j
Page 47 and 48: På tross av det destruktive motive
Page 49 and 50: gjennom romantiske naturframstillin
Page 51 and 52: Resepsjonseffekt under tolking av n
Page 53 and 54: ”Brudeferden i Hardanger” av Ti
Page 55 and 56: Dette verket vil eg studere i relas
Page 57: Når det gjeld stil, representerer
Page 61 and 62: I ”Metamorphosis of Narcissus”
Page 63 and 64: til det bevisste, og skildrar den h
Page 65 and 66: 5. Melankoli Den allegoriske figure
Page 67 and 68: usynleggjerande kraft slik den gres
Page 69 and 70: Medan det subjektive ved engelen i
Page 71 and 72: Dei feminine trekka, signaliserer e
Page 73 and 74: Enehaug vart nok også påverka av
Page 75 and 76: kunstnargeniet si viktigaste kjelde
Page 77 and 78: Mytologisk forankring Eit melankols
Page 79 and 80: Bandasjen som dekker augo kan bli t
Page 81 and 82: kritisere eit allment problem i mas
Page 83 and 84: Avslutting I løpet av tolkingsarbe
Page 85 and 86: Litteraturliste Ades, Dawn & Bradle
Page 87 and 88: Kristeva, Julia, 1984a, Desire in L
Page 89 and 90: Weiss, Robert, 1994, Learning from
Page 91 and 92: Bilete 2: ”Ærens time” av Ove
Page 93 and 94: Bilete 4: ”Kunstplakat” av Ove
Page 95 and 96: Bilete 7: ”Metamorphosis of Narci
Page 97 and 98: 17 ”Brezjnev” 1976 Seriegrafi S
Page 99: 61 ”Interplanetarisk samtale på
show all

Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?