Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Recommendations

Info

Dette temperamentet er på mange måtar det motsette av det Dürer signaliserer gjennom det ekspressive blikket til engelen i ”Melencholia I”, men på grunn av den tunge bestemte stillinga som engelen set i, vert likevel uttrykket innovervendt. På bakgrunn av kunsthistorikaren Erwin Panofsky og forskings medarbeidaren Fritz Saxl sine studiar, vert den allegoriske figuren til Dürer tolka som visjonær og imaginær. 155 Dermed vert det aktive indre ved denne engelen eit uttrykk for ei problematisering som ikkje er til stades i Enehaug sin allegori framstilling. Engelen han avbildar er som nemnt roleg og uttrykket er tomt, men ikkje innhaldslaust. Fordi effekten av den materialistiske resepsjonen dannar førestillingar som fyller engelen med psykologisk innhald. Dersom ein tolkar framstillingane i forhold til Kristeva sin melankoli teori, kan ein seie at begge motiva viser ei ulik framstilling av to typar melankoli som har kontakt med dødsdrifta. 156 Enehaug synleggjer dødsprosessen gjennom dei destruktive og groteske trekka han påfører engelen. Medan Dürer skjuler dødsdriftene på innsida av engelen, der tilstanden blir uttrykt spesielt gjennom auga, ansiktet og den trassige sittestillinga. Denne framstillinga av dødsprosessen viser ein resepsjonen av engelen som er meir nøktern, roleg, medan resepsjonen av engelen Enehaug viser, er meir direkte. I framstillinga til Dürer og Enehaug vert engelen si skapande og mentale evne bunde i hop med det skremmande biletet av tilstanden til ei destruktiv ånd. 157 Dermed vik framstillingane i frå klassiske ideal og dei verker antiidealistiske. Begge allegoriane uttrykkjer ein ekstrem situasjon som grenser opp mot vanvit. Vanvit er ein menneskeleg sjukdom, men grader av vanvit vart tolka guddommeleg og sett i samband med melankoli og skaparkraft tidlegare i historia (ibid.). I den forbindelse visar eg til diagnosen ”hyperfilosofering” som Demokrit fekk av legen Hippokrates. 158 Til å begynne med lurde legen på om Demokrit var blitt gal, men fordi lattersymptoma var av både kroppsleg og åndeleg art, kunne han ikkje sikkert fastslå det (ibid.). Symptoma var tvitydige meinte Hippokrates, og han forklarde årsaka til hyperfilosoferinga ut i frå pasienten si sterke åndskraft (op.cit.). På bakgrunn av den skapande åndelege tilsanden, vil eg vidare studere dei verksame elementa som ligg rundt allegorien. Panofsky og Saxl underbyggjer den imaginative tolkinga av allegorien ved å studere elementa som ligg rundt. 159 Derfor vil også eg, prøve å underbygge tolkinga av ”Melankolia” ved å studere dei mindre gjenstandane kring allegorien. Eg startar med å registrere nokre gjenstandar som skålvekt, hjelm med vengjer, lanse og ramnar. Med utgangspunkt i desse elementa vil eg undersøke deira symbolske tyding. Eg begynner med ramane som er ein allmenn symbolikk for død. Deretter presenterer eg vektskålene i framgrunnen som tradisjonelt er blitt bruka til å symbolisera sjelsdom, slik erkeengelen Michael veg sjela til døde ved porten til himmelrike. 160 Til høgre for vekta blir det vist ein lanse, som er eit våpen som kan symbolisera presisjon. 161 Omlag midt i biletet ligg hjelmen med vengjer som symboliserer tru på forsvar, eller tru på ei 155 Bale, Om melankoli, 1997: pp., 113-121. 156 Kristeva, Svart sol. Depresjon og melankoli, 1994: p., 34. 157 Bale, Om melankoli, 1997: pp., 113-121. 158 Bale, Om melankoli, 1997: p., 40. 159 Bale, Om melankoli, 1997: pp., 113-121. 160 Hall, Illustrated Dictionary of Symbols in Eastern and Western Art, 1994: p., 82. 161 Hall, Illustrated Dictionary of Symbols in Eastern and Western Art, 1994: p., 72. 66
usynleggjerande kraft slik den greske helten Persus gjorde. 162 I den samanheng kan kanskje hjelmen med vengjer vera eit uttrykk for politisk håp om ei usynleg framtid. Denne tolkinga skaper eit usynleg dramatisk klimaks i framgrunnen. Dette klimakset opererer parallelt med det synlege klimakset ved blokkene i bakgrunnen. På denne måten vert framstillinga meir likestilt enn tidlegare. I forsetjing av denne parallelliteten kan ein føreslå at det i framgrunnen blir skapt ei førestilling om framtid. Ei førstilling som blir fortald gjennom narrasjon som er basert på faktisk imitasjon av kunnskapen i samtid (ref., kap. 2). Medan det dramatiske klimaks i bakgrunnen representerer den faktiske tida ein er i ferd med å forlate. Slik vert allegorirepresentasjonen knyta til den framtidige situasjonen og ein kan kanskje seie at framstillinga ber preg av ein intuitiv framtidsvisjon. Dette intuitive trekket vert kanskje meir tydleg i ettertid, fordi ein har eit betre oversyn over dei typiske kjennetrekka ved postmodernismen som ein registrer i framgrunnen av motivet. Desse postmodernistiske trekka vil eg diskutere seinare i oppgåva men fyrst vil eg gjere meg ferdig med tolkinga av symbola i motivet. Eg går tilbake og studerer symbolikken til hjelmen. Den uttrykkjer kamp mot krefter ein lyt beskytte seg mot, dermed kan ein sjå hjelmen i samanheng med våpenet som kan vera eit uttrykk for politisk presisjon. Kampen har samanheng med måten vekta ligg slengt tett opp under allegorien. Sidan vekta er bunden til allegorien vert det signalisert at etiske verdiar er i ulage. Dermed er kampen dei militære elementa alluderer, retta mot etiske sider ved innhaldet til allegori representasjonen. Våpna har styrke til å kjempe i mot konvensjonen som blir avbilda stagnert. I biletet oppfattar ein våpna som overlegne samanlikna med den sørgmodig og destruktive allegorien. Denne overlegne styrken over allegori representasjonen, vert på ein måte bekrefta av ramnane sin dødssymbolikk. Forholdet mellom allegorien og ramnane vert ekstra sårbart når ein koplar fuglane til dei blodige augehola. I den samanheng kan ein tolka avbildinga av dei gamle etiske verdiane som eit offer for fuglane sine dyriske og groteske handlingar (ref., kap. 2). Fordi kunstnaren vil at ein skal føle sympati for den menneskelege framstillinga av engelen, opnar det for at andre etiske verdiar kan vinne og råde over tilhøva. På bakgrunn av denne registreringa av dei symbolske gjenstandane i biletet, kan ein seie at Enehaug eksemplifiserer det eg i dei tidlegare kapitla har tolka. Allegorien i biletet til Enehaug og Dürer viser ulike framstillingar. Medan Dürers framstilling av engelen blir tolka som intens, inspirert og visjonær, kan ein kanskje seie at Enehaugs viser det motsette. Kristeva ville kanskje ha meint at Enehaugs farmstilling er prega av narsissistisk melankolsk depresjon, medan allegoriframstillinga Dürer viser, er prega av ein meir aggressiv narsissistisk tilstand (Kristeva, 1994). Dei to ulike allegoriframstillingane har bakgrunn i at kunstnarane uttrykte seg igjennom ulike medium, motivet dei viser presenterer ulike 162 Hall, James, Illustrated Dictionary of Symbols in Eastern and Western Art, 1994: pp., 72 og 128. 67
Page 1 and 2:
Melankoli, Politikk og Økologisk m
Page 3 and 4:
Uttrykk for ei framandgjord kjensle
Page 5 and 6:
Innleiing Mitt fyrste møte med bil
Page 7 and 8:
1. Metodiske og teoretiske refleksj
Page 9 and 10:
sin handsaming av eksterne forskara
Page 11 and 12:
Eg oppfatter den semiotiske chora s
Page 13 and 14:
kunsten sin eksistens i folk sitt m
Page 15 and 16: 2. Ove Enehaug sin kunstproduksjon:
Page 17 and 18: Kunstnarisk haldning og arbeid På
Page 19 and 20: er dekorert med gullborder som snur
Page 21 and 22: effekt i form av eit fysisk skada o
Page 23 and 24: I fram- og mellomgrunnen harmonerer
Page 25 and 26: storleik. Årsaka til at dei blir o
Page 27 and 28: tenebroso som tyder dunkel. 40 Denn
Page 29 and 30: og rynkene synes. På skrå framfor
Page 31 and 32: Polk” (1971). 44 Kunstnarane høy
Page 33 and 34: 3. POLITIKK I dette kapitelet vil e
Page 35 and 36: Skansen trykk Morten Krohg var init
Page 37 and 38: Elementa Enehaug plasserer i lag, v
Page 39 and 40: Sjølvstendig drift Skansen trykk f
Page 41 and 42: Kunstnaren ynskjer å kommunisera m
Page 43 and 44: Nyavantgarden og radikalisering av
Page 45 and 46: Når det gjaldt måten kunstnaren j
Page 47 and 48: På tross av det destruktive motive
Page 49 and 50: gjennom romantiske naturframstillin
Page 51 and 52: Resepsjonseffekt under tolking av n
Page 53 and 54: ”Brudeferden i Hardanger” av Ti
Page 55 and 56: Dette verket vil eg studere i relas
Page 57 and 58: Når det gjeld stil, representerer
Page 59 and 60: Enehaugs politiske agenda, er at pu
Page 61 and 62: I ”Metamorphosis of Narcissus”
Page 63 and 64: til det bevisste, og skildrar den h
Page 65: 5. Melankoli Den allegoriske figure
Page 69 and 70: Medan det subjektive ved engelen i
Page 71 and 72: Dei feminine trekka, signaliserer e
Page 73 and 74: Enehaug vart nok også påverka av
Page 75 and 76: kunstnargeniet si viktigaste kjelde
Page 77 and 78: Mytologisk forankring Eit melankols
Page 79 and 80: Bandasjen som dekker augo kan bli t
Page 81 and 82: kritisere eit allment problem i mas
Page 83 and 84: Avslutting I løpet av tolkingsarbe
Page 85 and 86: Litteraturliste Ades, Dawn & Bradle
Page 87 and 88: Kristeva, Julia, 1984a, Desire in L
Page 89 and 90: Weiss, Robert, 1994, Learning from
Page 91 and 92: Bilete 2: ”Ærens time” av Ove
Page 93 and 94: Bilete 4: ”Kunstplakat” av Ove
Page 95 and 96: Bilete 7: ”Metamorphosis of Narci
Page 97 and 98: 17 ”Brezjnev” 1976 Seriegrafi S
Page 99: 61 ”Interplanetarisk samtale på
show all

Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?