Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Recommendations

Info

kommuniserte ein tvitydig og forvirrande bodskap som kunne bli tolka i fleire retningar. Enehaug sine formideologiske val i forbindelse med ”Melankolia”, kan kanskje forklarast i forhold til Kvinnefronten sin overordna kvinnepolitikk i perioden 1972-1974, som var å samla kvinner flest mot all undertrykking. 182 Ut i frå dette kan ein kanskje oppfatta bodskapen i ”Melankolia” som forelda i samband med utstillinga ”Kvinner – kunst –kamp”. Med dette refleksive tilbakeblikket, viser eg til byrjinga av denne kvinnepolitiske kontekst diskusjonen. Eg vil igjen reflektera over motivet i ”Melankolia”, ved å sjå tilbake på kritikken som oppstod i samband med slagordet ”Bekjemp-feminisme”. I den samanheng verker ikkje Enehaugs motivframstilling like einsidig som det kritikken formidla. Føremålet med å påpeike dette er å prøve å forklare kunstnaren sine val. Han kunne ha valt å formidle ein einsidig kritikk, ved å bruke ein ekspressiv stiltype som hadde høvt betre til det irrasjonelle motivet av engelen. Kunstnaren bruker til dømes denne stiltypen når han måler blokkene i bakgrunnen som representerer ein funksjonalistisk bygning frå samtid. I følgje tidlegare diskusjon, kan det verke som om Enehaug bevisst bruker stilkonvensjonar til å belyse det politiske innhaldet. Gjennom stil og motiv avslører Enehaug irrasjonelle sider ved borgarskapet. Slik kan dei formale trekka i forbindelse med blokkene bli tolka som uttrykk for kunstnaren sin etikk som eg vil diskutere i neste undertittel avsnitt. Kunstnaren sin solidariske haldning til det konservative blir uttrykt gjennom det menneskelege motivet som framkallar ein etisk verdi som sympati. I samanheng med den konservative sorga, kan motivet bli tolka som at forståing av at det konservative kan utvikle forståing av sosialismen. I alle høve tyder det på at denne haldninga ikkje eksisterte i det radikale politiske miljøet, men kanskje var Kvinnefronten sitt arbeid meir prega av ei diplomatisk og inkluderande haldning. Denne opne påstanden grunngjev eg ut i frå Kvinnefronten sin politiske orientering som var i mot det einsidig mannssynet som nyfeminismen hadde. Kvinnefronten vekta samarbeid og ville inkludere mannen i likestillingsarbeidet. Dobbel allegori framstilling av eit privat og offentleg medvit I førre kapittel diskuterte eg korleis det problematiske i tilhøve til omgjevnaden blir vist melankolsk i bileta til Enehaug. Det problematiske er tosidig, lik ein diplomatisk situasjon mellom to partar som ynskjer ei felles løysing, slik samarbeidet mellom Kvinnefronten og AKP (m-l) kan tyde på. Dette vert ein offentleg bakgrunn for Enehaug sine formale likeverdige trekk i ”Melankolia”. På bakgrunn av denne måten å handsame representasjonen av engelen og blokkene, vil eg diskutere om det finst eit allegoriske forhold mellom figurane. I den samanheng viser eg til den romantiske målaren og kunstteoretikaren Eugène Delacroix (1798- 1863). Han meiner at det figurative symbolet er sublimt, sidan det er knyta til fantasien som er 182 Veiteberg, ”Kunst og kvinnekamp: ein analyse av og refleksjonar omkring tre utstillingar i Bergen 1975-1980”, 1982: p., 146. 74
kunstnargeniet si viktigaste kjelde. 183 Målaren snakkar om bilete i forhold til tekst, og meiner at bilete er meir eigna for det sublime utrykk på grunn av sine ekspressive mogelegheiter. Han forklara vidare: ”…, since the symbol is nothing and the thougth appears to be everything; - er biletet meir ekspressivt på grunn av den frie ideen og dei visuelle teikna, som er kjelda som knyter kunstnaren i kontakt med begjæret (ibid.). Dette viser ein generell oppfatning av figuren som sublim og styrkjer allegorioppfatninga av blokkene i ”Melankolia”. Sidan Enehaug stundom brukte Delacroix som førebilete for arbeida sine, ser eg det som relevant å vurdere dei to figurframstillingane i ”Melankolia” på denne måten. Tidlegare har eg diskutert det sublime ved allegorien i framgrunnen i ”Melankolia”, derfor vil eg nå prøve å gjere greie før det sublime ved blokkene i bakgrunnen og måten dei kan påverkar betraktar. I den forbindelse viser eg til kunstnaren sin plassering av blokkene oppå ei høgde med ein lys himmel i bakgrunnen som framhever den mørke fargen på blokkene. Kontrasten mellom lys og mørke framhever blokkene og framstillinga kan gje ein sublim verknad. Mellom blokkene som står på rekke og rad, er det spesielt den raudlege blokka som skil seg ut. Denne blokka er skildra på ein individuell måte med typiske funksjonalistiske trekk og opererer dermed isolert og retorisk med betraktar. Sidan dei sublime figurframstillingane i framgrunnen og bakgrunnen kommuniserer retorisk med betraktar, vert det vesentleg å studere korleis dei organiske og uorganiske formene kommuniserer i forhold til betraktar sitt medvit. Motivet av blokkene skaper ei førestilling om eit kjølig stilistisk trekk som er uorganisk. Liknande uorganisk førestilling uttrykkjer engelen gjennom ein objektive stil. I møte med motivet kan publikum oppretta ein metaforisk kontakt. Gjennom denne kontakten kan dei identifisere seg ved å sei; eg som ein materiell, kjølig og livlaus ting. Kristeva seier at under depresjon kan menneske få denne type ”tinglege” kjensler. 184 Denne kjølege distansen som oppstår i møte med det kunstige materielle stilluttrykket, uroar Enehaug ved å påføre dei allegoriske representasjonane ein ekspressiv stil. I den samanheng prøvde eg tidlegare å vise korleis kunstnaren bevisst bruker den ekspressive surrealistiske konvensjonen, til å kritisere det irrasjonelle ved dei konservative handlingane. Dermed kan det verke som om kunstnaren er bevisst på sin eigen irrasjonell natur. Samtidig kritiserer han kapitalistiske krefter, for å skjule sin irrasjonalitet gjennom ein kjølig og materiell stilkonvensjon. Sett i forhold til konservative uttaler som kritiserer dei radikale for irrasjonalitet, kan det irrasjonelle elementet som Enehaug bruker bli tolka som ein bevisst motpåstand (ref., kap.3). Enehaug bruker surrealismen på ein konkret og kritisk måte, til å uttrykk sitt politiske bodskap om den samtidige kontekst. I samband med den politiske agendaen oppfattar eg allegorien i framgrunnen som det mest håpefulle elementet, fordi hennar subjektive uttrykk etablerer best kontakt med medvitet til publikum. Tidlegare tolka eg dei subjektive kvinnelege ansiktstrekka til allegorien som etiske uttrykk. Det inneber at samtidig som motivet kan bli tolka 183 Janson, Neoclassicism and Romanticism 1750-1850, Sources and Documents, Volume II, Restoration/ Twilight of Humanism, Lorenz Eitner, 1970: p.,110. 184 Kristeva, Svart sol. Depresjon og melankoli, 1994: pp., 61-63. 75
Page 1 and 2:
Melankoli, Politikk og Økologisk m
Page 3 and 4:
Uttrykk for ei framandgjord kjensle
Page 5 and 6:
Innleiing Mitt fyrste møte med bil
Page 7 and 8:
1. Metodiske og teoretiske refleksj
Page 9 and 10:
sin handsaming av eksterne forskara
Page 11 and 12:
Eg oppfatter den semiotiske chora s
Page 13 and 14:
kunsten sin eksistens i folk sitt m
Page 15 and 16:
2. Ove Enehaug sin kunstproduksjon:
Page 17 and 18:
Kunstnarisk haldning og arbeid På
Page 19 and 20:
er dekorert med gullborder som snur
Page 21 and 22:
effekt i form av eit fysisk skada o
Page 23 and 24: I fram- og mellomgrunnen harmonerer
Page 25 and 26: storleik. Årsaka til at dei blir o
Page 27 and 28: tenebroso som tyder dunkel. 40 Denn
Page 29 and 30: og rynkene synes. På skrå framfor
Page 31 and 32: Polk” (1971). 44 Kunstnarane høy
Page 33 and 34: 3. POLITIKK I dette kapitelet vil e
Page 35 and 36: Skansen trykk Morten Krohg var init
Page 37 and 38: Elementa Enehaug plasserer i lag, v
Page 39 and 40: Sjølvstendig drift Skansen trykk f
Page 41 and 42: Kunstnaren ynskjer å kommunisera m
Page 43 and 44: Nyavantgarden og radikalisering av
Page 45 and 46: Når det gjaldt måten kunstnaren j
Page 47 and 48: På tross av det destruktive motive
Page 49 and 50: gjennom romantiske naturframstillin
Page 51 and 52: Resepsjonseffekt under tolking av n
Page 53 and 54: ”Brudeferden i Hardanger” av Ti
Page 55 and 56: Dette verket vil eg studere i relas
Page 57 and 58: Når det gjeld stil, representerer
Page 59 and 60: Enehaugs politiske agenda, er at pu
Page 61 and 62: I ”Metamorphosis of Narcissus”
Page 63 and 64: til det bevisste, og skildrar den h
Page 65 and 66: 5. Melankoli Den allegoriske figure
Page 67 and 68: usynleggjerande kraft slik den gres
Page 69 and 70: Medan det subjektive ved engelen i
Page 71 and 72: Dei feminine trekka, signaliserer e
Page 73: Enehaug vart nok også påverka av
Page 77 and 78: Mytologisk forankring Eit melankols
Page 79 and 80: Bandasjen som dekker augo kan bli t
Page 81 and 82: kritisere eit allment problem i mas
Page 83 and 84: Avslutting I løpet av tolkingsarbe
Page 85 and 86: Litteraturliste Ades, Dawn & Bradle
Page 87 and 88: Kristeva, Julia, 1984a, Desire in L
Page 89 and 90: Weiss, Robert, 1994, Learning from
Page 91 and 92: Bilete 2: ”Ærens time” av Ove
Page 93 and 94: Bilete 4: ”Kunstplakat” av Ove
Page 95 and 96: Bilete 7: ”Metamorphosis of Narci
Page 97 and 98: 17 ”Brezjnev” 1976 Seriegrafi S
Page 99: 61 ”Interplanetarisk samtale på
show all

Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?