Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Recommendations

Info

Det økologiske usynlege medvitet som oppstår i forbindelse med betraktaren sitt møte med allegorien i ”Melankolia”, vert framkalla av ei hyper objektive form som har ein relasjon til søppeldynga i mellomgrunnen. Betraktaren kan under denne resepsjonen av biletet, bli bevisst på sitt offentlege og konvensjonelle medvit. Fordi menneske lever og identifiserer seg gjennom ting i massekulturen, blir også medvitet prega av det massen representerer (ref., kap. 2). Konsekvensen av den kritiske masseindustrielle situasjonen som påverkar den økologiske situasjonen i natur og miljø, er søken etter det autentiske. Det vil seie at ein må vende tilbake til det naturlege råstoffet og prøve å omarbeide det på ein måte som er etisk og forsvarleg for samfunnet. Det tyder at ein må lytte til råd frå sitt autentiske biologiske/ menneskeleg medvit, som har eit ansvarleg forhold til sine ytre relasjonar. På bakgrunn av dette kan Enehaugs surrealistiske agenda, bli tolka som meir praktisk føremålstenleg enn den Dalí hadde. Fordi Enehaug vektlegg effekten i desse politiske måleria, tyder det at det materielle surrealistiske medvitet skal bli tilbakestilt og omforme seg til autentiske usynlege former hjå betraktaren som kan påverke han til å utføre gode radikale gjerningar. Biletuttrykket til Dalí kan bli tolka på bakgrunn av kunstnaren sitt kunstengasjementet som har bakgrunn i modernismen sin status på denne tida. Dalí ville som mange andre kunstnarar autonomisera kunsten. Bileta hans viser eit resultat av søkinga etter det ”antikunstnariske”, som verka framand for folk si tradisjonelle kunstkjensle i kontekst (Finkelstein, 1996). Dette opprøret mot det etablerte, er felles for begge kunstnarane. Sidan Enehaug er meir orientert mot den sosiale kontekst i sine politiske bilete, inneber det at han ikkje var like orientert mot sin eigen kunstnariske person som det Dalí var. Derimot er Enehaug meir orientert mot kunstpublikumet, noko som kan bli oppfatta som eit radikal uttrykk som reagerer på, og greier å påverke det etablerte epistème. Det prøvde eg å grunngje ved å samanlikne ”Melankolia” med Heske sitt ”Orgonskap” og ved å referere til Hordaland Kunstnersenter sitt kunstformidlingsprosjekt. I neste kapitel vil eg studere Enehaugs kunstpolitiske engasjement vidare. Eg diskuterer då den talande og pedagogiske allegoriske figuren ut i frå eit etisk menneskeleg og mytologisk syn. Denne diskusjonen nærmar eg meg ved å vise ein intertekstuell relasjon mellom den allegoriske figuren i ”Melankolia” og ”Melencholia 1” av Albrecht Dürer. 64
5. Melankoli Den allegoriske figuren i ”Melankolia”, har vore eit gjennomgåande diskusjonstema i oppgåva. I dette kapittelet vil eg studere figuren frå andre melankolske vinklar. Eg vil nytte den intertekstuelle analysen i førre kapittel, til også å studere relasjonen mellom allegorien i ”Melankolia” og Albrecht Dürer sin allegoriframstilling i det grafiske verket ”Melencholia I” (ca. 1514). Bakgrunnen for det er at Enehaug truleg har blitt påverka av dette kobbarstikket då han måla ”Melankolia”. 153 Føremålet med diskusjonen er å bli betre kjend med innhaldet som vert uttrykt av den allegoriske engelen i ”Melankolia”. Eg baserer denne diskusjonen på Kjersti Bale sin avhandling Om melankoli (1997). Fordi ho her presenterer Walter Benjamin og Ursprung des deutschen Trauerspiels (1924-1925), som viser til Panofsky og Saxl sine studiar av Dürer og bilete ”Melencholia I”. 154 Sjølv om hovudfokuset vil være på allegorien i ”Melankolia”, utelet ikkje diskusjonen liknande framstillingar i kunstplakaten ”Brezjnev” og ”General Narcissus”. Enehaug viser eit mytologisk innhald og i den samanhengen vil eg diskutere sider ved den mytologiske representasjonen av Narkissos og Ødipus myta i ”Melankolia” og ”General Narcissus”. Med utganspunkt i desse bileta vil eg diskutere det mytologiske temaet i forhold til Kristeva sin semiotiske teori i relasjon til samfunnskontekst. I den forbindelse viser eg på ny til artikkelen ”Avant-Garde og Kitsch” av Clement Greenberg som eg har diskutert i dei tidlegare kapitla (1939). I førre kapittel begynte eg å tolke kunstnarens politiske samtidsagenda i lys av surrealismen og påpeika hans etiske menneskesyn. På bakgrunn av det vil eg fortsette diskusjonen, ved å fokusere på det etiske ved dette menneskesynet i forhold til den allegoriske representasjonen i ”Melankolia”. Allegorisk intertekstuell fortolking Eg vil begynne med å samanlikne Enehaugs plassering av allegorien i ”Melankolia” i forhold til måten Albrecht Dürer plasserer allegorien i ”Melencholia I”. Enehaug plasserer engelen til venstre i biletet, medan Dürer plasserer ein liknande engel framme i høgre biletdel. I framstillinga til Dürer set engelen halvvegs vendt ut mot publikum. På det venstre kneet er ein tilsvarande arm plassert som støtter opp ansiktet med ei samanknyta hand. Ein legg merke til det intense og aggressive blikket som stirer rett fram. I Enehaugs framstilling er blikket fjerna. Temperamentet til denne engelen, er rolegare og den er meir inneslutta. 153 Refererer til personlege kommunikasjonskjelder, 2006. 154 Bale, Om melankoli, 1997: pp., 113-114. 65
Page 1 and 2:
Melankoli, Politikk og Økologisk m
Page 3 and 4:
Uttrykk for ei framandgjord kjensle
Page 5 and 6:
Innleiing Mitt fyrste møte med bil
Page 7 and 8:
1. Metodiske og teoretiske refleksj
Page 9 and 10:
sin handsaming av eksterne forskara
Page 11 and 12:
Eg oppfatter den semiotiske chora s
Page 13 and 14: kunsten sin eksistens i folk sitt m
Page 15 and 16: 2. Ove Enehaug sin kunstproduksjon:
Page 17 and 18: Kunstnarisk haldning og arbeid På
Page 19 and 20: er dekorert med gullborder som snur
Page 21 and 22: effekt i form av eit fysisk skada o
Page 23 and 24: I fram- og mellomgrunnen harmonerer
Page 25 and 26: storleik. Årsaka til at dei blir o
Page 27 and 28: tenebroso som tyder dunkel. 40 Denn
Page 29 and 30: og rynkene synes. På skrå framfor
Page 31 and 32: Polk” (1971). 44 Kunstnarane høy
Page 33 and 34: 3. POLITIKK I dette kapitelet vil e
Page 35 and 36: Skansen trykk Morten Krohg var init
Page 37 and 38: Elementa Enehaug plasserer i lag, v
Page 39 and 40: Sjølvstendig drift Skansen trykk f
Page 41 and 42: Kunstnaren ynskjer å kommunisera m
Page 43 and 44: Nyavantgarden og radikalisering av
Page 45 and 46: Når det gjaldt måten kunstnaren j
Page 47 and 48: På tross av det destruktive motive
Page 49 and 50: gjennom romantiske naturframstillin
Page 51 and 52: Resepsjonseffekt under tolking av n
Page 53 and 54: ”Brudeferden i Hardanger” av Ti
Page 55 and 56: Dette verket vil eg studere i relas
Page 57 and 58: Når det gjeld stil, representerer
Page 59 and 60: Enehaugs politiske agenda, er at pu
Page 61 and 62: I ”Metamorphosis of Narcissus”
Page 63: til det bevisste, og skildrar den h
Page 67 and 68: usynleggjerande kraft slik den gres
Page 69 and 70: Medan det subjektive ved engelen i
Page 71 and 72: Dei feminine trekka, signaliserer e
Page 73 and 74: Enehaug vart nok også påverka av
Page 75 and 76: kunstnargeniet si viktigaste kjelde
Page 77 and 78: Mytologisk forankring Eit melankols
Page 79 and 80: Bandasjen som dekker augo kan bli t
Page 81 and 82: kritisere eit allment problem i mas
Page 83 and 84: Avslutting I løpet av tolkingsarbe
Page 85 and 86: Litteraturliste Ades, Dawn & Bradle
Page 87 and 88: Kristeva, Julia, 1984a, Desire in L
Page 89 and 90: Weiss, Robert, 1994, Learning from
Page 91 and 92: Bilete 2: ”Ærens time” av Ove
Page 93 and 94: Bilete 4: ”Kunstplakat” av Ove
Page 95 and 96: Bilete 7: ”Metamorphosis of Narci
Page 97 and 98: 17 ”Brezjnev” 1976 Seriegrafi S
Page 99: 61 ”Interplanetarisk samtale på
show all

Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?