Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Recommendations

Info

Den ideelle eller fristilte betraktar som eg definerte i avsnitte over, kan bli gripen av den visuelle krafta som blir uttrykt av allegorien. I den samanheng er den estetiske krafta ein ressurs for kunstnaren som vil oppnå kontakt med publikum. Sidan Enehaugs kunst er politisk, har han ein baktanke med motiva som eg seinare vil diskutere i forhold til den definerte betraktaren hans. Sidan Enehaug bruker ein historisk allegori i ein moderne samanheng, vil eg diskutere møte mellom historie og samtid og måten motiva uttrykker stad. Framandgjering og historiske stadsspesifikke framstillingar Her er eg oppteken av å diskutere framandgjeringa som forstyrrar det økologiske kretslaupet i den romantiske naturen i ”Ærens time”, ”Melankolia” og ”Fritt etter Tidemand og Gude”. Ein kan seie at framandgjering oppstår når kunstnarane bind saman romantisk natur med ting som er prega av moderne og historisk stilkonvensjon. Ut i frå dette vil eg prøve å diskutere korleis den konvensjonelle stilen skaper framandgjerande effekt som påverkar framstillinga av stad. I den samanheng tek Groven utgangspunkt i det konvensjonelle måleriet og erstattar dei historiske biletelementa med dei moderne. Slik at til dømes, båtvraket får ein synonym plassering av brudebåten og oljetankane erstattar stavkyrkja. Det ukjende elementet uroer våre vanlege førestillingar om ”Brudenferden i Hardanger” og møte med denne typen konvensjonell natur. 126 Denne framandgjerande effekten kan eg ikkje oppdage i ”Ærens time” og ”Melankolia”, fordi det kan verke som om kunstnaren plasserer elementa inn i ei ny narrativ samanheng. Det politiske innhaldet blir peika på gjennom framandgjering, og Groven kommenterer spesielt forureininga av Sørfjorden i Hardanger (ibid.). Slik generaliserer kunstnaren den politiske bodskapen gjennom naturen ved å ivareta tinga si plassering i forhold til eit bestemt konvensjonelt måleri. I ”Fritt etter Tidemand og Gude” påpeiker tinga meir spesifikt eit naturproblem som audmjuker den romantiske naturidyllen. Det spesifikke ved den politiske situasjonen, blir uttrykt gjennom søppeldynga, dei forureina skyene og dei funksjonalistiske blokkene i ”Melankolia”. Enehaug generaliserer den politiske bodskapen gjennom den allegoriske genrekonvensjonen, dermed vert det eit element av framandgjering som Groven ikkje nytter. Den allegoriske forma vert eit generelt utrykk for tilhøva, medan det spesifikke tragiske menneskelege uttrykket, påpeiker eit problem som eksisterer i naturen og samfunnet på 1970-talet. Denne figuren kan i kraft av sin storleik, detaljrikdom og sentrale plassering, skape ein framandgjerande effekt i relasjon til resten av motivet. Allegorien i ”Ærens time” er eit fugleskremsel som blir stilt i lag med mindre ting som ei grotesk bleik hand og militære element. Denne konstruksjonen alluderer den politiske bodskapen. Det konvensjonelle ved den allegoriske forma generaliserer det subjektive politiske uttrykket. 126 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 1997: pp., 314-317. 52
”Brudeferden i Hardanger” av Tidemand og Gude tilfører det politiske tema ein historisk dimensjon som er tilbakeskodande (op.cit.). Medan staden Groven sin politiske kommentar er retta i mot er spesifikk retta i mot samtid. Når det historiske blir knyta opp i mot samtidige ting, blir det utvikla ein sameksistens som verkar apokalyptisk. Allegorien i ”Melankolia” kommuniserer også eit evolusjonistisk historisk innhald på grunn av sin historiske genre konvensjon. Måten det historiske blir knyta til det samtidige, er gjennom subjektive motiv og den hyper-naturalistiske stilen som får allegorien til å stå fram som ein gjenstand. Stoffet gjenstanden signaliserer, er av plastisk materiale og det subjektive allegoriske motivet, uttrykker ei narsissistisk sorg. Dette kan bli tolka som ein kritikk av den kunstige materielle kulturen. Dei mørke forureina skyene som blir viste bak denne allegorien, set den materielle kulturen i framgrunn og mellomgrunn, i eit bestemt lys som signaliserer ein konsekvens av ei industriell utvikling. I lys av denne utviklinga, kan dei funksjonalistiske blokkene i bakgrunnen bli tolka som eit høgdepunkt i den konservative utviklinga. Dermed kan ein tolke allegorien av den destruktive engelen som eit offer for den politikken som styrer utvilinga av samfunnet. Uttrykket til den store kritiske figuren, styrer betraktaren si oppfatning av dei funksjonalistiske blokkene. Innan ”Melankolia” sitt historiske perspektiv, vert blokkene eit uttrykk for ein problematikk i sivilisasjonen. På grunn av det stilkonvensjonelle innhaldet som allegorien og dei funksjonalistiske blokken representerer, står den narsissistiske engelen ikkje berre fram som eit offer, men også som ein syndar. For i eit evolusjonistisk perspektiv kan ein seie at dei funksjonalistiske blokkene er avkommet til allegorien. Denne relasjonen signaliserer ein evolusjonistisk konsekvens tankegangen som fører til at situasjonen kan bli tolka apokalyptisk (Kristeva, 1994). På bakgrunn av det, kan allegorien bli tolka som eit sameksisterande uttrykk som handlar om at historie og samtid blir samla i allegorien (ref., kap.1). Denne typen eksistens som oppstår mellom natur og gjenstandar, og set eit bestemst lys over den økologiske situasjonen til biletet. Biletet formidlar ei dommedagsstemning der det handlar om liv eller død og om eit økosystem som står i fare (Kristeva, 1994). I tillegg til den synlege sameksistensen som blir vist i samband med figuren, verker allegorien sameksisterande på ein annan stadsrelatert måte. Denne andre staden er ein effekt av den objektive forma til allegorien og gjer betraktaren merksam på ein annan usynleg dimensjon. Sett i forhold til dei jamstore tinga i biletet til Groven, har ikkje dei eit like tydeleg definert usynleg innhald. Denne usynlege dimensjon verker sameksisterande ut over biletrammene mot betraktaren. Det vil seie at den ideelle betraktar, kan bli sublimert av den estetiske uttrykkskrafta. Denne sublimeringa har samanheng med allegorien sin sublime storleik og perfeksjonerte form som kan engasjere kjenslene til betraktaren. 127 127 Kristeva, Julia, Powers of Horror, An Essay on Abjection, 1980: pp., 11-12. 53
Page 1 and 2: Melankoli, Politikk og Økologisk m
Page 3 and 4: Uttrykk for ei framandgjord kjensle
Page 5 and 6: Innleiing Mitt fyrste møte med bil
Page 7 and 8: 1. Metodiske og teoretiske refleksj
Page 9 and 10: sin handsaming av eksterne forskara
Page 11 and 12: Eg oppfatter den semiotiske chora s
Page 13 and 14: kunsten sin eksistens i folk sitt m
Page 15 and 16: 2. Ove Enehaug sin kunstproduksjon:
Page 17 and 18: Kunstnarisk haldning og arbeid På
Page 19 and 20: er dekorert med gullborder som snur
Page 21 and 22: effekt i form av eit fysisk skada o
Page 23 and 24: I fram- og mellomgrunnen harmonerer
Page 25 and 26: storleik. Årsaka til at dei blir o
Page 27 and 28: tenebroso som tyder dunkel. 40 Denn
Page 29 and 30: og rynkene synes. På skrå framfor
Page 31 and 32: Polk” (1971). 44 Kunstnarane høy
Page 33 and 34: 3. POLITIKK I dette kapitelet vil e
Page 35 and 36: Skansen trykk Morten Krohg var init
Page 37 and 38: Elementa Enehaug plasserer i lag, v
Page 39 and 40: Sjølvstendig drift Skansen trykk f
Page 41 and 42: Kunstnaren ynskjer å kommunisera m
Page 43 and 44: Nyavantgarden og radikalisering av
Page 45 and 46: Når det gjaldt måten kunstnaren j
Page 47 and 48: På tross av det destruktive motive
Page 49 and 50: gjennom romantiske naturframstillin
Page 51: Resepsjonseffekt under tolking av n
Page 55 and 56: Dette verket vil eg studere i relas
Page 57 and 58: Når det gjeld stil, representerer
Page 59 and 60: Enehaugs politiske agenda, er at pu
Page 61 and 62: I ”Metamorphosis of Narcissus”
Page 63 and 64: til det bevisste, og skildrar den h
Page 65 and 66: 5. Melankoli Den allegoriske figure
Page 67 and 68: usynleggjerande kraft slik den gres
Page 69 and 70: Medan det subjektive ved engelen i
Page 71 and 72: Dei feminine trekka, signaliserer e
Page 73 and 74: Enehaug vart nok også påverka av
Page 75 and 76: kunstnargeniet si viktigaste kjelde
Page 77 and 78: Mytologisk forankring Eit melankols
Page 79 and 80: Bandasjen som dekker augo kan bli t
Page 81 and 82: kritisere eit allment problem i mas
Page 83 and 84: Avslutting I løpet av tolkingsarbe
Page 85 and 86: Litteraturliste Ades, Dawn & Bradle
Page 87 and 88: Kristeva, Julia, 1984a, Desire in L
Page 89 and 90: Weiss, Robert, 1994, Learning from
Page 91 and 92: Bilete 2: ”Ærens time” av Ove
Page 93 and 94: Bilete 4: ”Kunstplakat” av Ove
Page 95 and 96: Bilete 7: ”Metamorphosis of Narci
Page 97 and 98: 17 ”Brezjnev” 1976 Seriegrafi S
Page 99: 61 ”Interplanetarisk samtale på

Melankoli, Politikk og Økologisk medvit - diskusjon ... - Rebbestad.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?