Abstrakt-36-86.pdf

More documents

Recommendations

Info

25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 63 KRAFTMÅLING VED URETEROSKOPI Ulvik Ø, Ulvik NM Urologisk Avdeling, Kirurgisk Klinikk, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn: Ureteroskopi (URS) for sten og malignitet i øvre urinveier er i dag etablert behandling og utføres i utstrakt grad ved de fleste sykehus. Kraften som brukes ved innføring og uttrekking av ureteroskopet kan skade ureter. Det er publisert resultater av måling på dyrekadavermodell når det gjelder uttrekkingskraften (Eandi JA et al., J Endour. 2008 Aug;22(8):1653-8). Det er oss bekjent ikke publisert tilsvarende kraftmålingsstudier ved URS in vivo. Vi ønsket derfor å undersøke om kraftmåling ved ureteroskopi kunne la seg gjennomføre på reelle pasienter. Metodebeskrivelse: Forsøkspersonene er pasienter planlagt til endoskopisk behandling av nyrebekkensten med perkutan nefrolithotripsi (PCN). Alle pasientene har signert samtykkeerklæring etter grundig muntlig og skriftlig informasjon om prosedyren. Studien er forelagt REK-Vest og NSD som ikke har hatt innvendinger mot gjennomføring av denne. En digital kraftmåler festet til et semirigid ureteroskop kobles til en datamaskin. Kraftmåleren kan registrere både skyvekraft og trekkraft. I tillegg kobles kamera fra ureteroskopet til samme datamaskin. Et dataprogram for kraftmåling mottar kontinuerlige målinger samtidig som video fra skopien registreres i det samme programmet. Kraftmålingsprogrammet er innstilt til å registrere 10 målinger per sekund, og verdiene presenteres simultant med ureteroskopien i en grafisk fremstilling på dataskjermen. Kraften er angitt i Newton. Kraftmålingene overføres direkte til Microsoft Excel® regnearkprogram hvor verdiene for kraft per tidsenhet registreres og dataene behandles. Skyvekraften som skulle til for å bevege ureteroskopet oppover gjennom midtre del av ureter varierte lite ved gjentatte målinger hos samme pasient. Det samme ble funnet ved trekkraften ved uttrekking av instrumentet. Skyvekraften varierte betydelig fra pasient til pasient i det største målte skyvekraft i nedre ureter hos en pasient var 0,9 N, mens største målte skyvekraft i nedre ureter var 7,2 N hos en annen pasient. Tilsvarende ble funnet for trekkraften. Ved gjentatt kraftmåling på samme lokalisasjon og under samme betingelser hos en og samme pasient varierte kraften i gjennomsnitt med 2,4 N for innføring av skopet og 1,7 N for uttrekking. Konklusjon: Vi har utviklet en ny metode for måling av skyvekraften og trekkraften som utøves ved manøvrering av uretroskopet i ureter. Metoden anvendes i en pågående studie om kraftmåling ved ureteroskopi som gjennomføres ved Haukeland Universitessykehus. Kraftmålingene for våre første forsøk viser reoproduserbare resultater når målingene gjentas på samme pasient. Det er lite tekniske problemer ved gjennomforing av målingene.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 64 POSTOPERATIV SMERTELINDRING MED LOKALANESTESI I FLANKESNITT HOS BARN Lundar L, Stensrud KJ, Hagen TS, Emblem R, Aksnes G Seksjon for barnekirurgi, Oslo universitetssykehus Bakgrunn Fra våren 2008 har vi for smertelindring etter nyreinngrep lagt et sårkateter for injeksjon av lokalanestesi mellom muskellagene i flanken. I denne studien ønsker vi å evaluere metoden. Materiale/metode I perioden september 2006 til august 2010 ble 86 pasienter operert med nyreinngrep via flankesnitt ved barnekirurgisk seksjon, Rikshospitalet. Data er innhentet ved retrospektiv gjennomgang av journaler. Resultater Av 86 pasienter var 42 jenter og 44 gutter. Medianalder ved operasjonen var 2,5 år (24 dager- 14,7 år). Det ble gjort HA-plastikk hos 51, heminefrektomi hos 29 og nefrektomi hos 6. 42 av pasientene fikk et tynt sårkateter (epiduralkateter) lagt inn i laget mellom musculus transversus abdominis og obliquus internus der interkostalnervene forløper. Via dette kateteret ga vi bolusdoser bupivacain (marcain) 2,5 mg/ml med adrenalin 5 µg/ml hver sjette time de første dagene postoperativt (gjennomsnittlig 11 doser og 1,0 mg/kg/dose). Alderssammensetning og diagnose/inngrepstype er ikke signifikant forskjellig i gruppene med og uten marcainkateter. Henholdsvis 42/44 (95%) pasienter uten marcainkateter og 9/42 (21%) pasienter med marcainkateter fikk kontinuerlig morfininfusjon postoperativt. Median totalforbruk av morfin (kontinuerlig infusjon og støtdoser) var 1,23 mg/kg i gruppen uten marcainkateter og 0,13 mg/kg i gruppen med marcainkateter (p
Page 1 and 2: 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige f
Page 27: 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige f
Page 51: 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige f

Abstrakt-36-86.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?