Abstrakt-36-86.pdf

More documents

Recommendations

Info

25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 85 ROBOTASSISTERT PARTIELL NEFRECTOMI VERSUS LAPAROSKOPISK PARTIELL NEFRECTOMI. JR Hoff, V. Berge, N. Wessel Bakgrunn: På OUU har vi snart 1,5 års erfaring med robotassistert partiell nefrectomi(RPN). Vi ønsker å sammenlikne denne metoden med laparoskopisk partiell nefrectomi( LPN) som var vår standard metode frem til mai 2008. Materiale og metode: De 13 første pasientene operert med RPN sammenliknes med de 16 første LNP opererte. Det er de samme urologene som har utført LPN som også har utført RPN. Operasjonsmetode og teknikk er like, bortsett fra bruken av DaVinci robot systemet ved RPN. Hovedvekt blir lagt på ischemitid,operasjonstid og blødning. Kostnaden på inngrepene vil også bli belyst. Vi vil også sammenlikne de 15 siste LNP med de 15 første RNP. Disse data blir lagt frem på høstmøtet Resultat: Pasientmaterialet i de to gruppene er sammenlignbart med tanke på alder, kjønn, side, størrelse på tumor og liggetid. Operasjonstid, ischemitid og blødning var kortere i RPN gruppen. Op.tid median (range): RPN: 125 min (90-170 min), LPN: 140min (84-306 min) Ischemitid median (range): RPN: 20 min (8-32 min), LPN: 28 min (11-39 min) Blødning median (range): RPN: 20ml (0-400 ml), LPN: 150ml (0-1000 ml) En pasient ble reoperert pga post op. blødning i RPN gruppen. Ingen reop. i LPN gruppen. Diskusjon: Det er de samme urologene som har utført operasjonene i LPN og RPN materialet. Urologteamet har mye større laparoskopisk erfaring i dag generelt i forhold til når vi begynte med LNP og som kommer RPN tilgode. Vi føler at suturteknikken har en klar fordel ved bruk av DaVinci robot og vi mener at dette er årsaken til raskere operasjonstid, kortere ischemitid og mindre blødning. RPN er ca. 7000 kr dyrere i engangsutstyr i forhold til LPN. Resultatene fra de 15 siste LPN er ennå ikke ferdiganalysert og vil bli presentert på høstmøtet Konklusjon RPN har sannsynligvis en fordel i forhold til LPN med tanke på operasjonstid, ischemitid og blødning.
25-29 oktober 2010 Vitenskapelige forhandlinger <strong>Abstrakt</strong> nr: 86 OVERLEVELSE ETTER DIAGNOSEN PROSTATACANCER Wæhre H 1,2 , Pretorius ME 1,2 , Giercksky K-E 3 , Danielsen HE 1,2 1 Institutt for medisinsk informatikk, Kreft og kirurgiklinikken, Oslo universitetssykehus 2 Senter for kreftbiomedisin, Universitetet i Oslo 3 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Kreft og kirurgiklinikken, Oslo universitetssykehus Prostatakreft er den hyppigste krefttypen hos norske menn. Sykdommen har et heterogent klinisk forløp og all kurativ tenkt behandling har tunge bivirkninger. Dette gjør risikoen for overbehandling stor. Det har skjedd lite for å utvikle prognostiske faktorer de siste 20 årene etter etablering av Gleason klassifiseringen og kliniske undersøkelser støttet av bildediagnostikk og konvensjonell patologi har begrensninger. Formålet med studien var å se på overlevelse blant pasienter diagnostisert med prostatacancer ved Det Norske Radiumhospital mellom 1987 og 2005. 624 pasienter med histologisk påvist prostatacancer ble registrert i en database (Medlog-system) ved Det Norske Radiumhospital (DNR) Kirurgisk avdeling. Alle pasientene ble behandlet etter godkjente protokoller, enten med radikal prostatektomi (Rad, n=326), Kryoablasjon (Cry, n=166) eller Observasjon/Active surveillance (Obs, n=132). Pasientene ble fulgt opp ved polikliniske kontroller med oppdatert database etter hver kontroll. Hvis oppfølging fant sted ved lokalt sykehus eller fastlege ble databasen oppdatert ved hjelp av spørreskjema. I 2007 ble Medlog-systmet konvertert til Medinsight ved Institutt for medisinsk informatikk. Dette resulterte i tre baser for henholdsvis Rad (n= 318), Cry (n=164) og Obs (n=124). Konverteringen ble kontrollert ved å sammenholde opplysningene med pasientenes journaler. Alle tre grupper er fulgt frem til død eller 8.7.2010. Median alder for hele kohorten ved første påviste histologiske cancer var 63 år (39-75), hvorav median alder Rad var 62 år (39-73), Cry 63 år (49-73) og Obs 65 år (48-75). For hele kohorten (n=606) døde 184 (30,4%). Mediantid fra første histologi til død var 124 måneder (4 -279). Av de 184 døde ble 63 (34,2%) registrert død av prostatacancer, 48 (26,1%) med kjent cancer men annen dødsårsak, 65 (35,3%) uten kjent cancer og annen dødsårsak og 7 (3,8%) uten kjent dødsårsak. For Rad-gruppen døde 107 (33,6%). Mediantid fra første histologi til død var 124 måneder (4 -279). Av de 107 døde ble 31 (29%) registrert død av prostatacancer, 15 (14%) med kjent cancer men annen dødsårsak, 54 (50,5%) uten kjent cancer og annen dødsårsak og 7 (6,5%) uten kjent dødsårsak. For Crygruppen døde 30 (18,1%). Mediantid fra første histologi til død var 112 måneder (29-168). Av de 30 døde ble 15 (50%) registrert død av prostatacancer, 7 (23,3%) med kjent cancer men annen dødsårsak og 8 (26,7%) uten kjent cancer og annen dødsårsak. For Obs-gruppen døde 47 (37,9%). Mediantid fra første histologi til død var 143 måneder (10-266). Av de 46 døde ble 17 (37%) registrert død av prostatacancer, 26 (56,5%) med kjent cancer men annen dødsårsak og 3 (6,5%) uten kjent dødsårsak. Av 606 evaluerbare prostatacancerpasienter registrerte vi altså kun 63 (10,4%) døde som en direkte følge av sykdommen.
Page 1 and 2: 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige f
Page 49: 25-29 oktober 2010 Vitenskapelige f

Abstrakt-36-86.pdf

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?