I absurde omstendigheter

Recommendations

Info

Hvorfor ser han så rar ut på ultrqlyden? Det er en magisk opplevelse å se den lille røre seg i magen; gjespe, sprelle, sutte på totten. Selv hadde jeg så mange av disse øyeblikkene at jeg ble rent blasert. Jeg var så heldig å ha en gynekolog med en ultralydmaskin. Dermed ble det ultralyd på hver eneste månedlige kontroll under hele svangerskapet. Min førstefødte må være det mest fotograferte fosteret i hele verden. Og faktisk ble det noen ultralyder utenom dette også. Jeg ble så avhengig av å se ham jevnlig, at jeg ble nervøs når jeg ikke hadde sett ham på en stund. Var han fremdeles der, tro? Brått syntes jeg det hadde stille så lenge nedi der – og man leste jo så mye rart. Så ringte jeg legen og spurte om jeg kunne få en ekstra ultralyd. Omtrent slik fortonet disse ultralydene seg: – Jeg (lettet): Akkurat, der spreller han, ja. Han er fremdeles på plass. – Legen (lettere oppgitt): Jada, han forsvinner nok ikke så lett, Fru Henningsen. Du er tross alt i femte måned, så du hadde merket det hvis han brått ble borte. – Jeg (overhører den oppgitte tonen): Og der banker hjertet, ja. Jo da, alt ser ut til å være i orden. – Legen (litt mer oppgitt, og skarpere i tonen): Jada, hjertet banker og slår som det skal. Det er nok kanskje ditt hjerte som er litt urolig? – Jeg (nekter å ta hintet): Men hva med nyrene hans? Er alt i orden med nyrene? Jeg har nettopp lest om en mystisk nyresykdom som kan ramme små fostre. – Legen (rimelig oppgitt nå, og enda skarpere): Nyrene? Det er ingenting i veien med nyrene, Fru Henningsen. Mannen min synes det var pinlig med alle disse undersøkelsene jeg stadig fløy på. Han kunne ikke forstå engstelsen min, til han var med på den
obligatoriske ultralydundersøkelsen på sykehuset. – Se! Der er sønnen deres, sa sykepleieren med et smil, og frøs et perfekt portrett av vår sønn på skjermen. Fosteret var til forveksling lik en marsboer. Øynene var store, sorte og skrå og resten av ansiktet hadde små, rare og utydelige trekk. Mannen min sa ingenting, men all fargen forsvant fra ansiktet hans. Etterpå, da vi gikk bortover korridoren, så han på meg med store øyne og hvisket: – Er det virkelig sånn han kommer til å se ut? Jeg tror vi skal be om en ultralyd til. Bare sånn for sikkerhets skyld.
Page 1: Kristine Storli Henningsen Illustre
Page 5 and 6: Kristine Storli Henningsen Illustre
Page 7 and 8: Boken kan kanskje hjelpe deg når a
Page 10 and 11: le jeg bare stående og stirre på
Page 12: Svangerskapet Jeg var heldig å ha
Page 15 and 16: Det kan være lurt å holde gravidi
Page 17 and 18: - Synes du fremdeles jeg er attrakt
Page 19 and 20: Hvorfor har jeg så mange sprø tan
Page 24: Overlever jeg fødselen? Jeg hadde
Page 27 and 28: oksestek. Jeg skrek som besatt: - N
Page 29 and 30: gjorde: - Jo da, det var vondt. Kan
Page 32 and 33: Hva skjer de første dagene? I amme
Page 34 and 35: Gode råd når alt alt ikke går et
Page 36: Litt amming er bedre enn ingenting.
Page 40: Bruk ørepropper for å dempe lyden
Page 43 and 44: Sjekk barnet for melkeallergi, hvis
Page 46: Hvorfor spør alle (bare) om han g
Page 50: Problemer med å få barnevakt? Det
Page 53 and 54: For råd og tips om flaskemat, se b
Page 55 and 56: Ikke få panikk hvis du ikke kommer
Page 58 and 59: hjemme og være deprimert, når jeg
Page 60: En fødselsdepresjon, eller tunge d
Page 63 and 64: Se på de avslappede flergangsmødr
Page 65 and 66: om munnen. I stedet lå jeg i sofae
Page 68 and 69: Hvorfor sover han ikke når han ska
Page 70: La det være mørkt i rommet. Små
Page 74 and 75:
grøten er blandet sammen på en an
Page 76:
Hvor ble det av romantikken? Enkelt
Page 79 and 80:
vesen, og vi følte oss trygge på
Page 81 and 82:
Er bleier bleier? I vår familie er
Page 84:
Trenger jeg en mellommåltidsboks?
Page 87 and 88:
Små barn er kresne. Noen ganger sp
Page 90 and 91:
Vil vårt fredelige husdyr forvandl
Page 92:
Etterord Det er mye jobb med små b
show all

I absurde omstendigheter

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?