I absurde omstendigheter

om munnen. I stedet lå jeg i sofaen med sorte poser under øynene, mens
barnet lå på gulvet med støvsugeren på fullt ved siden av.
Det er lov til å angre seg. Det er så mange klisjeer og myter som bare gir
oss dårlig samvittighet. For eksempel at man aldri angrer seg for at man fikk
barn. Det er ikke sant. Både jeg og andre har angret. Hvorfor er det så forferdelig?
I kampens hete eller i slitsomme stunder: Har man ikke angret på at
man giftet seg? På jobben man tok? Når man sitter der med en unge som hyler
på sjette timen og det føles som man er i ferd med å rakne innvendig, kan
man tenke og fantasere om mye rart. Den magre trøsten er at det går over.
De ligger ikke i sprinkelsengen og skriker frem til de begynner på skolen.
For de fleste gir det seg omtrent etter tre måneder, derav betegnelsen ”tre
måneders-kolikk”. For noen varer det lenger. Men det går alltid over. Hold
ut – tenk at det er helvetesukene i militæret. Og gi deg selv en krigsmedalje
etterpå.