I absurde omstendigheter

Hvorfor er babyen så rasende på
røde lys?
Hils på din nye fiende: Trafikklyset Den lille utålmodigheten du har følt når
det grønne lyset har latt vente på seg, kan bli til ren desperasjon. Det er nå
du drømmer deg bort til dumpete landeveier som får hele bilen til å riste
(perfekt for å vugge barn i søvn!), og null lyskryss. For barna merker det gjerne
med en gang man stopper på rødt lys. Og pausen i ruggingen blir ikke godt
mottatt. Det resulterer som regel i skingrende skrik, helt til det grønne lyset
viser seg igjen. I verste fall kan du snurre ned vinduene og ta sjansen på å
kjøre, kanskje folk tror det er sivilt politi og flytter seg.
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har sittet innbitt og stirret på det
røde lyset, mens skrikingen har blitt mer og mer intens bak i bilen. Det er
ganger jeg har ropt i ren desperasjon (og ment det):
– Bare kjør!
– Bare kjør? Jeg kan ikke kjøre på rødt lys!
– Jo, bare gjør det! Folk vil forstå. Jeg betaler boten! Kjøøør!
Enkelte ganger har barna reagert når veien blir for stille og jevn også og begynt
å vræle. Da har jeg kjørt slalåm for å få babyen til å roe seg. Av og til har
jeg også ruset bilen kraftig mens jeg har ventet på rødt lys, eller fått den til å
hoppe som en kenguru. Når jeg ser andre kjøre slik, vet jeg at det er et av to
ting: De fyllekjører, eller de har en skrikende baby i bilen.