I absurde omstendigheter

Jeg glemte å koke flasken. Dør han
nå?
Det finnes så mange artikler, bøker, videoer og brosjyrer om amming at man
skulle tro det ikke fantes alternativer. Og hver gang de degraderer seg til å si
noe om flaskemat, er det gjerne noe sånt som ”hvis du ikke koker flaskene
og tilbereder melken korrekt, kan barnet ditt dø”. Hyggelig lesning som letter
på ammesamvittigheten.
Vi har knapt kokt en flaske eller en smokk. Vi har rett og slett levd farlig og
kjørt dem i vaskemaskinen. Barna våre har aldri vist tegn på å være i livsfare
av den grunn, og har ikke vært mer syke enn andre i spedbarnsperioden. En
trebarnsfar ga oss rådet om å kjøpe mange små flasker og ha dem i oppvaskmaskin
etter tur. Nå gir jeg samme rådet til andre.
Når du ammer har du melken med deg hele tiden. Som flaskemamma er du
avhengig av andre løsninger. Jeg husker en gang vi var på vei til et familieselskap
på landet, med svigermor og alle tre barna i bilen. Midtveis begynte
plutselig minstemann å skrike. Først vekket han opp en av sine eldre brødre,
som vi dermed visste kom til å være grinete resten av kvelden. Så oppdaget
jeg at jeg hadde glemt morsmelkerstatningen hjemme (flasketåka finnes også).
Så la vi ut på vill ferd på humpete, øde landeveier for å finne en butikk med
morsmelkerstatning, mens sirenen ble stadig høyere i baksetet. Til slutt bråbremset
mannen min utenfor en butikk. Jeg sprang inn og saumfarte hyllene
etter melk. Så sprang jeg til kassen med pakken i hånden, presset meg gjennom
køen, kastet kredittkortet på disken og sa andpusten til den sjokkerte
kvinnen i kassen:
– Dette er en nødssituasjon.
Jeg var for desperat til å være skamfull. For det er mye skam forbundet med
å gi barnet mat på flaske. Jeg vet om mammaer som nesten ikke går ut døren
med barnet sitt, fordi de er redd for reaksjonene når de tar frem flasken.
Det hjelper ikke at det nærmest er tabubelagt. Man må ty til ”skjulte”
nettadresser for å få den informasjonen man trenger, som en halvkriminell.
De fleste ønsker å amme barnet sitt. Men får man det ikke til, så får man det
ikke til. Da er det lite forlangt å få informasjon om gode alternativer til seg
selv og barnet, med selvrespekten i behold.