I absurde omstendigheter

Recommendations

Info

Hvordan ble barselgruppen til en blodseriøs konkurranse? Jeg så for meg at besøkene på helsestasjonen skulle være en hyggelig seanse, der vi foreldrene satt og drakk kaffe mens barna krabbet fredelig rundt på gulvet, og vi utvekslet erfaringer og fikk råd av helsesøster. I stedet ble det en intern konkurranse, der startskuddet gikk i det vi satte oss på stolene og slapp barna ned på gulvet. Alle skulte på hverandre over de høflige smilene, og man kunne formelig se det store spørsmålet sveve rundt i rommet: Hvor langt har ditt barn kommet i utviklingen? En mor åpnet med å si, liksom tilfeldig, at barnet hennes allerede hadde fått et modelloppdrag. En annen gikk bortover gulvet mens hun holdt barnet oppe med hendene, så det så ut som om barnet så vidt hadde begynt å gå. Var vi et plukk bedre? Langt i fra. Rett før et av besøkene hadde førstemann akkurat begynt å reise seg opp på alle fire. Hjemme gjorde han det hele tiden. Men da vi var på helsestasjonen nektet han plutselig å gjøre kunststykket sitt - han bare satt der. Pappaen hans og jeg så innbitt på ham bak kaffekoppene og forsøkte å signalisere med øynene: Men så reis deg opp da, for svingende! Vis hva du kan! Helt på slutten av timen heiste han seg opp på alle fire, og forsamlingen utbrøt et gisp. Det var så man kunne høre trommevirvelen i bakgrunnen. Der sto sønnen vår, den førstefødte, og strakte bleierumpa si stolt opp mot taket. Og vi var hakket stoltere. I ettertid fnyser jeg av meg selv, og synes det hele er tåpelig. Jeg kan gjenkjenne en utrivelig del av meg, som minner om amerikanske mødre som går i strupen på hverandre fordi deres datter skal bli den neste Miss Oklahoma. Det er lett å bli misunnelig når andre barn er foran ditt eget i utviklingen. Men det jevner seg som regel ut på sikt.
Se på de avslappede flergangsmødrene. Når tredjemannen min krabbet rundt på femtenmånedersdagen sin, og folk reagerte, sa jeg bare at vi forsøkte å holde ham nede så lenge som mulig. Og det var helt sant.
Page 1:
Kristine Storli Henningsen Illustre
Page 5 and 6:
Kristine Storli Henningsen Illustre
Page 7 and 8:
Boken kan kanskje hjelpe deg når a
Page 10 and 11: le jeg bare stående og stirre på
Page 12: Svangerskapet Jeg var heldig å ha
Page 15 and 16: Det kan være lurt å holde gravidi
Page 17 and 18: - Synes du fremdeles jeg er attrakt
Page 19 and 20: Hvorfor har jeg så mange sprø tan
Page 22 and 23: Hvorfor ser han så rar ut på ultr
Page 24: Overlever jeg fødselen? Jeg hadde
Page 27 and 28: oksestek. Jeg skrek som besatt: - N
Page 29 and 30: gjorde: - Jo da, det var vondt. Kan
Page 32 and 33: Hva skjer de første dagene? I amme
Page 34 and 35: Gode råd når alt alt ikke går et
Page 36: Litt amming er bedre enn ingenting.
Page 40: Bruk ørepropper for å dempe lyden
Page 43 and 44: Sjekk barnet for melkeallergi, hvis
Page 46: Hvorfor spør alle (bare) om han g
Page 50: Problemer med å få barnevakt? Det
Page 53 and 54: For råd og tips om flaskemat, se b
Page 55 and 56: Ikke få panikk hvis du ikke kommer
Page 58 and 59: hjemme og være deprimert, når jeg
Page 60: En fødselsdepresjon, eller tunge d
Page 65 and 66: om munnen. I stedet lå jeg i sofae
Page 68 and 69: Hvorfor sover han ikke når han ska
Page 70: La det være mørkt i rommet. Små
Page 74 and 75: grøten er blandet sammen på en an
Page 76: Hvor ble det av romantikken? Enkelt
Page 79 and 80: vesen, og vi følte oss trygge på
Page 81 and 82: Er bleier bleier? I vår familie er
Page 84: Trenger jeg en mellommåltidsboks?
Page 87 and 88: Små barn er kresne. Noen ganger sp
Page 90 and 91: Vil vårt fredelige husdyr forvandl
Page 92: Etterord Det er mye jobb med små b
show all

I absurde omstendigheter

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?