I absurde omstendigheter

Er bleier bleier?
I vår familie er det mannen min som er den selvoppnevnte bleiemesteren.
Som regel er det jeg som har klumset med bleiene så barna tisser utenfor, og
så får den ”klønete” pappaen skylden.
– Pappa, nå har du satt på bleien skjevt igjen, sier de ansatte i barnehagen, og
smiler overbærende.
Min mann kan ta støyten for mye, men grensen går ved min bleieslumsing.
– Det er ikke jeg, det er mammaen, retter han, og gjør personalet like forvirret
hver gang.
Av en eller annen grunn klarer jeg alltid å kjøpe bleier i feil størrelse
Enten kjøper jeg for store, slik at barna nesten ikke klarer å gå. Eller
jeg kjøper dem for små, så de tisser utenfor og får gnagsår i skrittet. Og når
jeg endelig har kjøpt riktig størrelse, har jeg kjøpt feil type. Var jeg ikke klar
over hvor styrete det var for barnehagen å skifte trusebleier fremfor vanlige
bleier, når alle ytterklærne måtte av og på hver gang? Og hvorfor kjøpte jeg
ikke bleiene som var på tilbud? En gang spurte han meg i fullt alvor, om jeg
kjøpte feil bleier bare for å provosere ham.