I absurde omstendigheter

Recommendations

Info

Epiduralen satt som et skudd, bokstavelig talt. På et minutt gikk jeg fra å planlegge min egen begravelse til å være klar for disko. Jeg spurte til og med mannen min om han satt godt for ryggen og jordmødrene om de var slitne. Og jeg takket legen for at han hadde gitt meg livet i gave. Et par timer senere var den lille mannen ute. Jeg vet ikke om det var morsfølelse som kom over meg da den varme bylten ble lagt på brystet mitt. Jeg ble betatt av det lille vesenet med de mørke krøllene, og et enormt beskyttelsesinstinkt veltet opp i meg. Jeg hadde løpt naken med ham gjennom flammene dersom det hadde begynt å brenne. Men å bli glad i noen tar tid. Da jeg endelig trodde det var over, skulle morkaken ut. Min mor rådet meg på forhånd til å se nøye på den. Hun syntes den lignet en vakker rubin. Gudene vet hva hun fikk av hallusinogener under fødselen (dette var tidlig 70-tall). Men en rubin lignet den ikke. Mer en blodig og mislykket kjøttkake. Så begynte jordmoren å sy meg igjen. Der og da hadde jeg en intens lyst til å sparke henne i ansiktet, jeg så for meg at hun ville slite med skjev nese og snorkeproblemer resten av livet. Nå var det sannelig nok herjing med mitt stakkars underliv. Sysaker opp i det hele? Etter hvert begynte jeg å telle fingre og tær, og registrerte til min fornøyelse at ultralydbildene ikke hadde løyet. Alt så ut til å være i orden med ham. Og det var noe tilfredsstillende i å se den lille mannen roe seg, bare ved hjelp av min snurpete brystvorte. Jeg følte meg som en urkvinne. Jeg hadde født mitt barn med smerte, og nå lå han ved brystet mitt og suttet fredelig i seg mat fra kroppen min. Mannen min og jeg følte begge en solidaritet overfor alle kvinner som hadde født. Jeg dro det kanskje litt lenger enn ham. Hver gang jeg så en kvinne som trillet barnevognen sin på gaten utenfor, hadde jeg lyst til å slå vinduet opp på vid gap og rope ut i snøføyka: – Stå på, urkvinne! Jeg er stolt av deg! De hadde nok vært overbærende med meg, der de vandret rundt med gyngende knær og poser under øynene. For jobben var langt fra over, selv om det føltes slik der og da, og jeg syntes jeg kunne høre fiolinmusikken og se rulleteksten i bakgrunnen. For å sitere jordmoren: Fødselen er bare et komma. Det er nå jobben begynner. 1000 kroners-spørsmålet til slutt: Glemte jeg smerten etter fødselen? Rett etterpå sa jeg alle mine venninner at jeg aldri skulle føde igjen. Men etter hvert var det som om de smertefulle minnene ble mer og mer fjerne. Hvis folk spør meg om det gjør vondt nå, svarer jeg det samme som min mor
gjorde: – Jo da, det var vondt. Kanskje litt som sterke menstruasjonssmerter?
Page 1: Kristine Storli Henningsen Illustre
Page 5 and 6: Kristine Storli Henningsen Illustre
Page 7 and 8: Boken kan kanskje hjelpe deg når a
Page 10 and 11: le jeg bare stående og stirre på
Page 12: Svangerskapet Jeg var heldig å ha
Page 15 and 16: Det kan være lurt å holde gravidi
Page 17 and 18: - Synes du fremdeles jeg er attrakt
Page 19 and 20: Hvorfor har jeg så mange sprø tan
Page 22 and 23: Hvorfor ser han så rar ut på ultr
Page 24: Overlever jeg fødselen? Jeg hadde
Page 27: oksestek. Jeg skrek som besatt: - N
Page 32 and 33: Hva skjer de første dagene? I amme
Page 34 and 35: Gode råd når alt alt ikke går et
Page 36: Litt amming er bedre enn ingenting.
Page 40: Bruk ørepropper for å dempe lyden
Page 43 and 44: Sjekk barnet for melkeallergi, hvis
Page 46: Hvorfor spør alle (bare) om han g
Page 50: Problemer med å få barnevakt? Det
Page 53 and 54: For råd og tips om flaskemat, se b
Page 55 and 56: Ikke få panikk hvis du ikke kommer
Page 58 and 59: hjemme og være deprimert, når jeg
Page 60: En fødselsdepresjon, eller tunge d
Page 63 and 64: Se på de avslappede flergangsmødr
Page 65 and 66: om munnen. I stedet lå jeg i sofae
Page 68 and 69: Hvorfor sover han ikke når han ska
Page 70: La det være mørkt i rommet. Små
Page 74 and 75: grøten er blandet sammen på en an
Page 76: Hvor ble det av romantikken? Enkelt
Page 79 and 80:
vesen, og vi følte oss trygge på
Page 81 and 82:
Er bleier bleier? I vår familie er
Page 84:
Trenger jeg en mellommåltidsboks?
Page 87 and 88:
Små barn er kresne. Noen ganger sp
Page 90 and 91:
Vil vårt fredelige husdyr forvandl
Page 92:
Etterord Det er mye jobb med små b
show all

I absurde omstendigheter

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?