Norske huldre-eventyr og folkesagn

107
op met, for fyan fouteé, ten car for fur. 9i x
u
triner fyau fire gotter $affe om ©agen, 03 te$=
imeliem ligger tyan paa SBabftuen og fyeter ben og
tutler fig tut i (Stint f etter. £>m ©ommeren flceter
fyan barmen ute, for jo oarmere tet er, teé flere
Srøicr tager fyan paa.
SDien faa oar tet gamle 2Iafe £unte. £aug £it
efter at l;un oar bleoen borte, gif ^ané ©igftat og
lette efter ^peftene fine paa ©igftatmoeme; men før*
ent fyan oitfte fyoorleteS tet oar, faa fcan fyan oet
3)omftenene, og ter oar fyan inte enftetS, fotn fyan
altrig fyaote feet før, og tet oar faa giltt ter lige*
forn \>aa et ©lot. £>er gif en Rjccrring og ftelte, og
fyente ft;nte-$ fyan, at fyan jfutte tjente, men fyan futtte
iffe buffe, fyoor fyan fyaote feet fyente.
f,ftjenter tu iffe mig, tu?" fagte fyun.
„3o, jeg ft;neS nof jeg flat tjente ttg," foarete fyan.
„3a jeg er 3lafe £untc, forn bleo borte i 53atfeU
feng," fagte fyun. „3eg fjentte tig oel, ta tu oar
en (Smaagut, og tyer fyar jeg ooeret fiten ten Xit.
£>aote te bare ringet litt til met ftirteflofferne ten
©angen jeg bleo borte, faa fyaote jeg fluppet fyerfra;
for jeg fyaote alt tet ene SBenet oter ^afellet, men ta
te fyoltt op, maatte jeg tilbage igjen. — 3)u gaar og
leter efter £eftene tine, tu," fagte fyun, „men jeg ffal