Norske huldre-eventyr og folkesagn

11
gtmbte fyun ot fare barmen ub ooer (Sforjtenen igjen.
Og kjærringen ble» fint og begtynbte at ffjccnbe cg !are
ben fammen igjen. 2)ette fyotbt be $aa meb en lang
(Stunb; men bebft [om bet »ar, fif kjærringen oæltet
Sjceregrtyben neb ooer ben Unberjorbiffe. £>un tit at
fyuje og ffrige, eg faa renbte (mn ub og raabte:
„$aer, $aer, ar gobt, bet iffe gi! galt meb ben $jcer*
ringen," fagbe ben gamle ©raaffjæggebe. „£>un funbe
gjerne r)at»e brænbt cp baabe fig fefø og $oærnen,
for ba jeg car gjemme, l)ørte jeg tak om noget fligt,
'forn ffulbe fyenbt ber i gamle £)age. 2)et car en
©aarbmanb ber, forn fyaobe en $oærn, og ben branbt
for fyam to ^5inbfefoe(be efter fyoeranbre. £>a bet leb
ti(