Norske huldre-eventyr og folkesagn

200
ffttt jeg bo fomme fjjem til cbriftne f^otf igjen." 2)1
begtmbte £m(bren at grcebe og fagbe, at [iben fyan
fyaobe næont btnt 9caøn, forn fyutt iffe funbe ubtale,
funbe be iffe fcenger fyofbe $aa fyam. „9)?en fyolb big
ti( ©iben a[ £>øren, naar bu gaar, ellers gjør gaer
btg 2)kn," føiebe bun enbnu til.
2([ ©læbe oter [in 23efriel[e glemte fjon bette,
og ibet fyan gif, bleo ber ffubt ub efter fyan et gfoenbe
StttSftuppe, [om Olb og @ni[ter [ra[ebe a[. 3)a bleo
fyan [om [ønberflagen i ode demmer, gra ben 2)ag
fxf fyan atbrig [in £)elfe igjen, og fyan oar iffe rigtig
oeb [in gorftanb mere. 59?en fyøor fyan gif, og fyoor
I?an [tob, faa [ufgte ben [muffe ^pufber fyam. Waax
fyan om aftenen fab alene oeb -Slben, faa fftm fyenbe
ofte. „@tyrt Ørnefjoob, jeg [er btg not," raabte fyan.
„£)er er Ijun; fe 3 fyenbe iffe?" [agbe fjan til ©ør*
nene. £)e funbe iffe [e fyenbe; men ber [oer en @ty=
fen igjennem bern, enbffjont be intet faa.
„£)øor[ebe£ oar bet meb big, 23ritV" [agbe £rine,
[om fyaobe [orftaaet mit 53inf. „£>u ffa( jo baabe
fyaoe fyørt og [eet £>ulbren. gortæf oS bog bet."
„3a, jeg fyar [aa bet/' f agbe 23rit; „jeg taler nø«
big om bet, men tit jer fan jeg nof [ortælle bet.
£)en Zic jeg Dar fyjemme fyoS gorælbrene mine, laa
gaer engang øeb ^oærnen oppe i 2Ia[en og mafebe,"