Norske huldre-eventyr og folkesagn

146
£jeneftegjente fammen meb £m(bren; bm'Siftflfe 5mne >
fem fyarbe ccet i ^ertjærncraaten, cg funbe faa meget
at fjan frctftc forben fin for ode ©tagS Ubtyr, faa
albrig ncget kreatur Mer flaaet eder recet for fyam,
— cg meget mere, fem fyacbe tittraget fig i Slotta**
marfen t gamle Xage.
Itlfitft ecgr/ntie ,pa(tctnbtngen ogfaa a^fcrtcelle,
cm tfodib ber rar Ejcntt fyanS $r center cg fenner.
SDer rar en egen v
£att)c* i l)e(e i} ant 2)caa#at for*
tatle paa, fem tet ffulte seere forgjcteec tyer at rille
gjengire, ^et rar fyané egen fafte £rc paa «£t(fte*
becctrelfen af biéfe 9?aturmagter, fyrcrera fyan talte,
ber gar |oril ^crtccUinger bette eienbcmmetige 3nfc*
trrif, fem forøgeteS tcreeb, at cm talte i en br>6
fy
23a3 cg i et langfcmt, men rei crbnet tfcrebrag.
„Xen Xib ba .Hrig£[c(fene laa ube i £)c(ften,"
^cegimbte fyan, „rar ^arbrcer min — ja bn minbeé
net ten Xiben bu(S(iaé? —fem ecebe raa &iingertfe,
erøaa ftrogjrecen meb negle antre. £e laa reb
^(atfætrene føntenfcr ^eien cg fyug .^nllereb. 35eb
.Heelt^tib gjerbe te c^ en 9ctjing i en ©ctøbaffe cg
rcebe fig ber, men te fyacbe tffie fcret (cenge, før
be fyørte Ungeffrig cg Srafting. §an ?^ar6rcer faa
er, cg $aa en 23ergrr/nt ligeorerfcr bern ftf fyan fe
bet fat en juicer meb en ffrigenbe Unge; ben fang rmn